Alt jeg ønsker meg til jul er en plan for norske data

Innen kunstig intelligens (AI) baserer Norge seg på å kjøpe løsninger fra utlandet, og gi bort forbrukerdata gratis. Det er vel greit, så lenge vi har råd til det? Skriver AI-rådgiver Inga Strümke.

Inga Strümke, PhD i partikkelfysikk og AI-rådgiver i PwC.
Inga Strümke, PhD i partikkelfysikk og AI-rådgiver i PwC. (Foto: Mona Hauglid)

Innen kunstig intelligens (AI) baserer Norge seg på å kjøpe løsninger fra utlandet, og gi bort forbrukerdata gratis. Det er vel greit, så lenge vi har råd til det? Skriver AI-rådgiver Inga Strümke.

  • Debatt

Vi skuler på Kina sitt overvåkningssamfunn med poengsystem som rangerer borgerne og sier at vi ikke vil utvikle kunstig intelligens på samme måte, men heller sette mennesket og personvern i sentrum. Likevel sliter vi med både å utvikle og produksjonssette egne løsninger, basert på norske data og lovgivning – fordi vi ikke er i stand til å navigere i lovverket.

Den dagen verden er klar for selvkjørende biler kommer Norge til å basere seg på import. For at selvkjørende biler skal være trygge, må de ha trent på det miljøet de skal fungere i. Dette kommer Tesla til å ha løst, gitt at de allerede nå samler data om norske veier og kjøremønstre. Disse dataene henter de ut av landet gratis, og vi kommer til å betale for å kjøpe dem tilbake når vi kjøper maskinvaren som trengs for at førerløse biler skal rulle på våre veier.

Hva med datadreven diagnostikk og kunstig intelligens som forlenger livene våre? Fra før av har vi H&M-tilnærmingen: Vi kunne aldri produsert klær så billig her til lands, men heldigvis tar andre land arbeideres rettigheter og minstelønninger mindre alvorlig, og forsyner oss med varer – uten at vi må ta stilling til den underliggende etikken.

Vi trenger en helhetlig strategi for tilgang og forskning på norske data, hvis det er norske liv vi ønsker å forbedre

Hvis vi tror at dette kommer til å fungere for oss på helsefronten, er det på tide med en realitetsorientering: Algoritmer trent på asiatiske genomer vil ikke være nyttige for våre sykdomsbilder og livsmønstre. Dette er et dataproblem vi ikke kan kjøpe oss ut av: Enten utvikler vi egne algoritmer på norske data, eller så kommer vi ikke til å kunne tilby våre borgere de beste helseløsningene.

Vi trenger en helhetlig strategi for tilgang og forskning på norske data, hvis det er norske liv vi ønsker å forbedre. I dag vet Google og Facebook mye mer om meg enn hva det norske helsevesenet gjør, og denne informasjonen fikk de gratis. De som ønsker å tjene penger på meg har alt de trenger og de som ønsker å hjelpe meg kommer ikke ut av startgropa.

Tyskland – som virkelig tar personvern på alvor – jobber med en ordning der behandling på universitetssykehus medfører at sykehuset får bruke pasientens data til forskning. Dette kan være en mulighet for Norge. Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut et forslag om tilgjengelig­gjøring av helse­data på høring, hvor første punkt er «Det bør etableres en nasjonal løsning for tilgjengeliggjøring av helsedata». Nå gjelder det å gjennomføre.

Det eneste jeg ønsker meg til jul er en nasjonal strategi med løsninger for datatilgang og retningslinjer for ansvarlig bruk av AI.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen