Kommentar

Amerikanske trusler mot europeiske verdier

Etterretningstjenesten beskriver Kina og Russland som trusselaktører, men utfordringene med USA som «politiske».

Når politikken som føres fra det øverste nivået av statsapparatet i USA, truer grunnleggende europeiske verdier, er det kanskje på tide å kalle en spade for en spade, skriver ukas spaltist. Bildet viser president Donald Trump og krigsminister Pete Hegseth.
Når politikken som føres fra det øverste nivået av statsapparatet i USA, truer grunnleggende europeiske verdier, er det kanskje på tide å kalle en spade for en spade, skriver ukas spaltist. Bildet viser president Donald Trump og krigsminister Pete Hegseth. Foto: Mark Schiefelbein
Simen BakkeSimen Bakke– Informasjonssikkerhetsrådgiver
3. apr. 2026 - 16:05

Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Trusselbildet mot Norge og Europa er skjerpet. Den internasjonale, regelbaserte verdensorden som har tjent små og mellomstore stater som Norge godt, er på vikende front. Dette slår Etterretningstjenesten fast i sin nyeste trusselvurdering Fokus 2026.

Stormaktene betyr i all hovedsak Russland, Kina og USA. Der de to førstnevnte beskrives som trusselaktører, beskrives utfordringene som preger USA, som «politiske». Tilnærmingen kan tolkes som en unna-manøver for ikke å ta stilling til turbulensen som er skapt av Trump-administrasjonen det siste året.

Det eksisterer et åpenbart dilemma når man på den ene siden forsøker å ivareta relasjonene med en av Norges nærmeste allierte og Europas sikkerhetsgarantist – og på den andre siden skal beskytte seg mot Trump-administrasjonens mange former for «trusler» mot Europa.

Selv om truslene fra USA mot Europa ikke er av militær art, slår Det hvite hus fast i den amerikanske sikkerhetsstrategien at at kontinentet vårt er på vei til å utslette seg selv gjennom migrasjon, sensur av ytringer og EUs «regulatoriske kvelning».

Digitaltjenesteloven kommer

Tydeligst kommer dilemmaene og interesse-motsetningene mellom USA og Europa til syne gjennom EUs Digital Services Act (DSA). En lov som er på vei til å bli implementert i Norge under tittelen digitaltjenesteloven.

DSA er allerede brukt av EU-kommisjonen til å utstede en bot på 120 millioner euro til Elon Musks sosiale medium X i starten av desember. X fikk boten for villedende design og manglende mekanismer for å ettergå betalte annonser. Slike mangler kan utnyttes av trusselaktører til å utføre koordinere påvirknings- og informasjonsoperasjoner mot USA, Europa og Norge.

Som en konsekvens av boten til X utstedte det amerikanske utenriksdepartementet innreiseforbud mot fem europeiske borgere. Tidligere EU-kommissær Thierry Breton var blant de fem. Han er en av EUs arkitekter bak DSA.

Ironisk nok kan «kvelende» europeisk regulering (for å bruke ordene fra sikkerhetsstrategien) gjøre det vanskeligere for trusselaktører å gjennomføre påvirkningsoperasjoner også mot amerikanske borgere og USA. Men så lenge de som styrer Det hvite hus har både økonomiske og politiske interesser av at de amerikanske tech-plattformene skal forbli uregulerte, vil de kjempe for sin rett til å tilby digitale infrastrukturer som bidrar til å undergrave forutsetningene for velfungerende demokratier.

Russland påvirker demokratiske valg

Selv om det er krevende å evaluere effekten av fremmedstatlige påvirkningsoperasjoner, er det godt dokumentert hvordan Russland bruker virkemidlene mot demokratiske stater.

Presidentvalget i Romania ble annullert som følge av russisk valginnblanding på Tiktok i 2024. Og i opptakten til det amerikanske presidentvalget samme år ble amerikanske Youtube-influensere betalt for å spre desinformasjon av russiske, statstilknyttede journalister som utga seg for å være et amerikansk medieselskap.

Vi må heller ikke glemme de utspekulerte operasjonene mot det amerikanske presidentvalget i 2016, der spesialetterforsker Robert Müller i to fyldige rapporter konkluderte med at Russland påvirket valget systematisk. Et valg som førte Donald Trump til presidentembetet ved hjelp av målrettet mikro-annonsering på Facebook.

Uregulerte amerikanske tech-plattformer er med andre ord ikke bare politikk. De er globale informasjonsplattformer som muliggjør trusler mot våre demokratiske levesett.

Skillet mellom trusler og politikk

Det er krevende å konstruere et skarpt analytisk skille mellom hva som er «politikk» og hva som er «trusler». Når politikken som føres fra det øverste nivået av statsapparatet i USA, truer grunnleggende europeiske verdier, er det kanskje på tide å kalle en spade for en spade. Selv om det er krevende å fjerne gamle skylapper og omstille virkelighetsforståelsen til nye, ubehagelige realiteter.

Vår lange og dyptgående avhengighet av USA innen både forsvar og teknologi gjør ikke saken enklere. Men nettopp derfor er saken desto viktigere.

Skulle man fremdeles tenke at utviklingen i USA ikke representerer en trussel, representerer vår avhengighet av USA i det minste en sårbarhet. Den kan utnyttes mot oss dersom trusselen faktisk skulle vise seg å bli en realitet. 

Teknologidirektør i Helse Midt-Norge, Bjørn Jonny Villa, viser til at flere av verdens ledende sykehus bruker Epic som IT-leverandør, og mener dette tyder på at løsningen ikke er så dårlig som kritikken kan gi inntrykk av.
Les også:

Forsøker å møte kritikken av Helseplattformen: – Det bare preller av

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.