KOMMENTAR: Bærekraftig digitalisering

«Bærekraftig digitalisering» innebærer en helt ny måte å tenke digitalisering på

Det er klimakalkulatoren i jordbruket et godt eksempel på.

Den nye klimakalkulatoren i jordbruket er et godt eksempel på en ny måte å tenke digitalisering på, skriver Arild Haraldsen.
Den nye klimakalkulatoren i jordbruket er et godt eksempel på en ny måte å tenke digitalisering på, skriver Arild Haraldsen. (Foto: Coloubox/Aleksey Mnogosmyslov)

Det er klimakalkulatoren i jordbruket et godt eksempel på.

«Bærekraftig digitalisering» er blitt et nytt slagord. Uttrykket er både misvisende og meningsløst. Det er ikke «digitaliseringen» i seg selv som er «bærekraftig». «Bærekraftig digitalisering» er å utvikle digitale løsninger som reduserer klimagassutslipp.  Men det går videre enn som så. Det er å omdanne hele næringer til nye markeder og produkter basert på fornybare ressurser. Men da må en tenke helt nytt strategisk på næringene og hvordan digitaliseringen bidrar til omstilling i en hel næring.

Et godt eksempel på det er jordbruksnæringen. De lanserte nylig en Klimakalkulator. Den vil gi bonden oversikt over klimagassutslipp fra ulike produksjoner på gården. Det er et viktig verktøy isolert sett. Men den må ses i en større strategisk sammenheng, hvor næringen som sådan endres.

Regjeringens klimamål

Regjeringen har som mål å redusere klimagassutslippene med 50 % innen 2030. Undersøkelser har vist at bruk av digitale løsninger kan utgjøre 15 % av det målet. Av dette utgjør «smarte hus» 3,9 % og såkalt «presisjonsjordbruk» 2,9 %, mens «smart transport» og «smart arbeid» (hjemmekontor), har langt mindre effekt.

Men Norge har her stor utfordring: Vi mangler kunnskap om hvor mye den enkelte næring bidrar til klimagassutslippene. For å redusere klimagassutslippene må en derfor først finne frem til næringens klimaavtrykk dvs. hvor mye helt konkret næringen bidrar til forurensningen.

Det er lett når det gjelder transportnæringen f.eks. flyreiser; det er å beregne utslipp av CO₂ pr. flyreise. Verre blir det når klimagassutslippene er mer sammensatte og består både av CO₂, metan og andre drivhusgasser i en næring. Samtidig er næringene forskjellige – utslipp fra transportsektoren er andre enn utslippene fra jordbruksnæringen hvor utslipp av f.eks. metangass, spiller en stor rolle osv.

Jordbrukssektoren er annerledes enn transportsektoren fordi produksjoner er basert på komplekse og dynamiske biologiske prosesser. Forskning viser nemlig at klimaavtrykket varierer både ut ifra produksjon, størrelse, geografi, værforhold, etc. på det enkelte gårdsbruk. Klimatiltakene må derfor gå ned på det enkelte gårdsbruk, og utfordringen er å endre den enkelte bondes adferd. Og det er 40 000 bønders adferd som skal endres

Les også

Klimakalkulatoren

Derfor ble Klimakalkulatoren lansert forleden som ett av de første tiltakene (av 8) for å hjelpe bonden til å beregne sitt gårdsbruks klimagassutslipp. Først ut er produksjon av melk, korn og svin. Kalkulatorer for de andre jordbruksproduksjonene utvikles deretter løpende. På den måten lages et detaljert klimaavtrykk fra det enkelte gårdsbruk som gir bonden muligheten til å tilpasse produksjonen til klimaeffektene.

Utslippsberegningene foretas ved integrasjon mellom en faglig beregningsmodell (HolosNOR), og samtykkebasert datadeling (via Landbrukets Dataflyt) hvor data fra en rekke kilder hentes inn for det enkelte gårdsbruk (jordsmonn- og klimadata, dyredata fra husdyrkontrollene, data fra plantestyringssystemer og data fra regnskaps- og faktureringssystemer med mere). Kalkulatoren er basert på internasjonale standarder (IPCC).

Kalkulatoren er blitt utviklet i løpet av ca. 4 år, og blitt delvis finansiert over statsbudsjettet og jordbruksavtalen med 48 millioner kroner. I tillegg kommer egeninnsats fra aktører i næringen som leverer data og fra rådgivningsapparatet. Kalkulatoren er utviklet av Landbrukets Dataflyt SA på oppdrag fra Landbrukets Klimaselskap SA gjennom prosjektet Klimasmart landbruk.

I Sverige tok man for flere år siden i bruk en slik kalkulator. Men den er manuelt innrettet; den enkelte bonde må legge inn en rekke data selv. I Norge hadde man fra før av et samarbeid med næringen gjennom Landbrukets Dataflyt som utviklet en digital bransjeløsning med samtykkebasert og standardisert datadeling bl.a. innen regnskapsdata.

Samtykkeløsningen ble tatt i bruk i 2015 og benyttes nå for deling av både økonomidata, produksjonsdata og nå altså også klimadata. I og med at mange data både kan være personsensitive og/eller forretningsmessige data, som andre aktører ikke skal ha kjennskap til, ble det underveis gjort et grundig arbeid om personvern og datasikkerhet i forhold til GDPR-lovgivningen.

Verdien av en slik kalkulator er altså først og fremst å avdekke hvilket klimaavtrykk det enkelte gårdsbruk har. Det gir bedre beslutningsgrunnlag for bonden til å redusere klimautslipp når det gjelder egen jord- og husdyrproduksjon, samt økt matkvalitet ved bedre kontroll av det fôret som dyrene får. Det gir også bedre kunnskapsforvaltning av det enkelte gårdsbruk, også i samarbeidet med andre bønder og/eller aktører i verdikjeden.

Tiltakene er basert på «gulrot» i form av at det er ut fra den enkelte bondes vilje og motivasjon til selv å gjennomføre endringer, enn sentral «pisk».

Men denne kalkulatoren må ses i en større strategisk sammenheng for næringen som helhet.

Klimakalkulatoren i en strategisk sammenheng

Det hele startet i 2016. Regjeringen hadde da forpliktet seg til å nå klimamålet som var nedfelt i Parisavtalen. Men det fantes ingen klare, forpliktende klimamål for den enkelte sektor eller næring.

Statsminister Erna Solberg tok derfor initiativ til å inngå en forpliktende og konkret avtale med jordbrukssektoren om å redusere klimagassutslippene i næringen. Jordbruket satte som sitt mål å redusere klimagassutslippene med 5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030. Målet er imidlertid ikke bare å redusere klimautslippene, men også se hvordan en kan lagre overskuddskarbon i jordbruket.

Klimakalkulatoren isolert sett dokumenterer næringens klimaavtrykk (kunnskapseffekt), som i sin tur bidrar til omstilling og utslippsreduksjoner i eksisterende produksjon, samt synliggjør hvordan jordbruksproduksjon også kan gi økt opptak av CO₂ (produktivitets- og omdømmeeffekt).

Men målet er satsing på utvikling av nye produkter for nye markeder basert på fornybare, biobaserte produkter (innovasjonseffekt).

Det er på det siste punktet forståelsen av næringers egenart er viktig.

«Bærekraftig digitalisering» er en ny måte å tenke digitalisering på

Tradisjonelt innrettes digitaliseringen med tanke på en «lineær økonomi». Det innebærer at det er transaksjonskostnadene innenfor bedriften eller langs verdikjeden som bedriften inngår i, som blir gjenstand for «digitalisering» og effektivisering.

«Bærekraftig digitalisering» vil imidlertid i mange sammenhenger bestå i å «redusere avfall». Det stimulerer en strategisk tenkning i form av sirkulærøkonomi hvor gjenbruk av ressurser, å redusere avfall, å la ressursene forbli i økonomien lengst mulig, er sentrale elementer. Et eksempel på det er varehandelen hvor forbruk og gjenvinning blir integrerte deler i varehandelens produktportefølje, service og driftsøkonomi.

Men for landbruket ligger den strategiske tenkning basert på bioøkonomi. I landbruket finnes ikke avfall i den forstand som varehandelen har, men ressurser «på avveie», og med mulighet for bedre utnyttelse av fornybare ressurser. Tiltakene må derfor ikke bare sees på som effektivisering av egen drift, eller optimalisering av informasjonsflyt gjennom hele verdikjeden, men også hvordan de kan bidra til å utvikle markeder for fornybare, biobaserte produkter. I denne lenken ser man en rekke eksempler på digitale løsninger som er basert på henholdsvis sirkulærøkonomi og bioøkonomi.

Derfor er klimakalkulatoren ikke målet, men starten på en omstilling av norsk landbruk.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen