Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto. (Foto: Colourbox / TungCheung)

Billion eller milliard? Om store tall og forvirrende forkortelser i en globalisert verden

Det å forstå og bruke store tall og valutaer i internasjonal kommunikasjon er blitt nødvendig basiskompetanse, skriver Sverre Bauck i denne kommentaren.

  • Debatt

Tall og penger er to områder som krever presis og felles forståelse mellom partnere i kommunikasjon, forståelsen utfordres i dag av globalisering.  I forbindelse med store beløp, med energi og med størrelser i elektronikk og datautstyr er det ofte bruk for store tall; million, milliard, billion, billiard er aktuelle tall. For små tall er også milliondel, milliarddel, billiondel eller billiarddel blant de som brukes mye.

Sverre Bauck er cand.real. med hovedfag i biofysikk fra Universitetet i Oslo i 1974, og Kardes representant i EU-prosjektet LIGHTest. Foto: Privat

I gamle dager ble det utviklet to systemer for navn på store tall, begge har million – stortusen – for tusen tusen. Ved tusen million skiller de to systemene lag, det ene bruker da betegnelsen milliard, det andre billion. Begge systemene har ordene billion, trillion og så videre, men med svært forskjellig betydning!

Forskjellen kan gi overraskelser: Det amerikanere kaller ‘billion’ er milliard for de fleste europeere. De to systemene heter den korte og den lange skalaen for store tall, de fleste europeiske språk holder seg til den lange - engelsk aksepterer begge.  Begge skalaene brukes i flerspråklige land som Canada og Sør-Afrika.

Muligheten for forskjellige forståelser ble tatt opp i internasjonale standardiseringsorganisasjoner, og fra 1960 av er det kommet løsninger, som er tatt i bruk. Det var ikke mulig å vedta omforente betydninger av ordene milliard, billion, billiard og så videre, man laget derfor en løsning som heter SI-prefikser til bruk sammen med måleenheter.  Det mest kjente SI-prefikset er k, som brukes av alle i km og kg. Million er M, milliard og kortskala billion er G, langskala billion og kortskala trillion er T: 

Tall   Navn, kort skala Navn, lang skala SI-prefiks
1000 103 tusen tusen k (kilo)
1 000 000 106 million million M (mega)
1 000 000 000 109 billion milliard G (giga)
1 000 000 000 000 1012 trillion billion T  (tera)

Det er vedtatt slike prefikser fra 10-24 til 1024.

Digital globalisering har gitt økt kommunikasjon mellom forskjellige tallkulturer, det har derfor blitt fare for forskjellige forståelser.  Vi ser at disse SI-prefiksene har fått utbredelse, særlig i måltall for energi, data- og kommunikasjonsteknologi.  Vi har kW og kWh, MW og MWh og TW og TWh på energiområdet; det er kHz, MHz og GHz for frekvenser, det er M, G og T for minnekapasiteter og hastigheter.  Internasjonal teknologi og økonomi krever tall som forstås likt av alle.

Disse prefiksene er vedtatt internasjonalt av stater, de fungerer så lenge de brukes presist.  Billion brukes mye i USA, og det kan observeres at B forsøkes brukt som prefiks for angi dette tallet, som altså er tvetydig; B er ikke et SI-prefiks.

Penger

For få år siden måtte man i bank for å sende penger utenlands, i dag kan alle overføre midler internasjonalt fra egen nettbank; da er det viktig for den enkelte å holde orden på valutaene.  Landene Island, Norge, Sverige og Danmark bruker alle nasjonale kroner, de omtales som krone, de skrives tradisjonelt kr, men de har forskjellige verdier.  Finansnæringene så tidlig behovet for presise standardisert koder for valutaer, statene tok oppdraget og utviklet globalt system i ISO. Her ble norske kroner NOK, svenske SEK, danske DKK og islandske ISK.  Bankene bruker nå disse valutakodene i all sin virksomhet. Den norske stat har brukt ressurser til å delta i denne standardiseringen, men vi møter fortsatt offentlige veiskilt med NOK, SEK og Kr – en inkonsistent blanding. Hverken skatteetat, NAV eller SSB har tilpasset seg globalisert virkelighet på dette punktet, de bruker fortsatt kr – de burde være forbilder og bruke NOK.  SSB bruker kWH, MWh og TWh når det gjelder energi, men ikke kNOK, MNOK eller TNOK i sine økonomiske beskrivelser.

Statlige oppgaver

Næringsliv har bedt regjeringer samarbeide om standardiseringen, i noen land har staten tatt resultatene i bruk overfor befolkningen.  Skilting med Kr, med NOK og SEK gir uklart signal.  

Det å forstå og bruke store tall og valutaer i internasjonal kommunikasjon er blitt nødvendig basiskompetanse

Det er statens oppgave å bidra til at landets innbyggere får nødvendige kunnskaper til å håndtere en globalisert virkelighet, det å forstå og bruke store tall og valutaer i internasjonal kommunikasjon er blitt nødvendig basiskompetanse.  Staten må derfor gå foran og være eksempel ved å modernisere sin egen bruk av standardiserte notasjoner i dagens samfunn.   Staten må også sikre at skoleverket gir god forståelse om temaet slik at hele befolkningen blir trygg på global kommunikasjon om store tall og valutaer.


Sverre Bauck har arbeidet nasjonalt og internasjonalt med digitalisering og datasystemer i snart femti år, blant annet med erfaring fra tollvesenets TVINN, fra Brønnøysundregistrenes Altinn og Sikkerhetsportalen. Han er medlem av Advisory Board for EU-prosjektet LIGHTest, som representant for selskapet Karde AS. 

Kommentarer (20)

Kommentarer (20)
Til toppen