Bra levert Astrup – så langt

En uke før han feirer ett år som digitaliseringsminister presenterte Astrup endelig den nasjonale strategien for kunstig intelligens.

Kjetil Thorvik Brun, Direktør næringspolitikk og samfunnskontakt (kst.) i Abelia.
Kjetil Thorvik Brun, Direktør næringspolitikk og samfunnskontakt (kst.) i Abelia. (Foto: Esben Johansen / Abelia)

En uke før han feirer ett år som digitaliseringsminister presenterte Astrup endelig den nasjonale strategien for kunstig intelligens.

  • Debatt

Abelia har etterlyst en slik strategi lenge, og det sto på vår ønskeliste som vi overleverte statsråden på slottsplassen 22. januar 2019. Vi lar oss begeistre, og leveransen står seg til en god firer på terningen. For å sikre at han kan forbedre karakteren får Astrup selvsagt tilbakemelding på hva som var bra, og hva som kan forbedres.

Vi gir pluss for å ha tatt med nærmest alle områdene som Abelia og våre medlemmer ba om fra forskning, til spisskompetanse, sikkerhet, etikk, næringsutvikling og tilgang på data. Videre har et annet punkt på vår ønskeliste fra januar i fjor blitt behørig omtalt; behovet for digitaliseringsvennlig regelverk og en digital lovvask. Riktignok er dette også tatt inn i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor, men det er ikke mindre viktig for å dra nytte av mulighetene i kunstig intelligens.

Data er en fornybar ressurs

Vi er skjønt enig med statsråden i beskrivelsen av data som en fornybar ressurs, og at verdien gjerne øker når data deles. Vi påpeker akkurat dette fordi det er flere som tenderer til å ville stenge grensene for bruk av data. I arbeidet med stortingsmeldingen om datadrevet økonomi og innovasjon må det derfor adresseres at digitale motorveier er toveis-kjørt. Om Norge skal skape eksportverdier, eller bruke teknologi til å løse samfunnsutfordringer er vi avhengig av god tilgang på - og flyt av - internasjonale data. Deltakerne i ekspertutvalget bør forberede seg på noe som kan minne om en EU-debatt; er vi best tjent med gjensidig åpenhet og markedsadgang, eller klarer vi oss best selv.

Lobbyminister Astrup

Ellers er vi forventningsfulle og samtidig forbeholden om forpliktelsesgraden i strategien. Astrup selv begynte framleggingen av strategien med en disclaimer på pengebruk og at det må avvente budsjettprosessen. Vi har tidligere sagt, og gjentar igjen, at en av Astrups viktigste jobber er å være lobbyist i egen regjering. Han må sørge for at entusiasmen smitter over på hans regjeringskolleger. De må forpliktes til et felles tankegods om digitalisering, bruk og fremming av nye muliggjørende teknologier. Når Arild Haraldsen helt riktig påpeker at Direktoratet for e-helse sitt gigantprosjekt Akson ikke er i tråd med regjeringens digitaliseringsstrategi, så mister strategien sin verdi. Tilsvarende med KI-strategien er Astrup avhengig av øvrige statsråders reelle forpliktelser og ivaretakelse av disse.

Forventninger for milliardbeløp

Blant mange viktige tema, er diskusjonen om norsk deltakelse i EUs forskningsprogrammer Horisont Europa og Digital Europe Programme, et av de viktigste. Ber en om en strategi så får man det med sine fordeler og ulemper. Astrup uttrykte på lanseringsarrangementet at han ikke skulle forskuttere noen beslutninger på kjemperegningene som følger med en slik deltakelse. Det kan han heller ikke, siden beslutningen ikke er regjeringen sin å ta, det er det Stortinget som må gjøre. Like fullt er formuleringene et viktig bidrag til hevede forventninger til statsbudsjettprosessen. I en situasjon på Stortinget hvor en flat budsjettutvikling nærmest er å anse som en storsatsing, så blir det ingen enkel sak å komme drassende med nye milliardregninger.

Datadeling og -bruk

Vi er enig i behovet for større grad av datadeling internt i næringslivet, men tror heller ikke det er et smart veivalg å kreve at virksomheter deler sin data. Vi anbefaler heller god dialog med bedrifter, tilrettelegging og incentivering.

I en ellers sterk strategi, er forslag til løsning på samtykkeutfordringen kanskje det svakeste ledd. En effektiv håndtering av samtykke er den gordiske knuten som må løses for å sikre utvikling av kunstig intelligens og høsting av dataens verdi ikke bare i Norge, men i hele Europa. Misforstå oss rett, vi anser ikke GDPR som et onde, men heller en mulighet. Det kan dessuten bli en konkurransefordel om vi får utviklet en infrastruktur hvor hver enkelt av oss har kontroll på bruken av våre data og hvor tillatelser både kan gis og trekkes tilbake.

I samarbeid med finanssektoren er det allerede etablert et samtykkeregister i Altinn. Kanskje kan konseptet utvides til å bli et nasjonalt samtykkeregister, som kan gi befolkningen reell kontroll over sine egne samtykker. Her har Norge en mulighet til å ligge i forkant på løsninger for ivaretakelse av personvernet.

Ingen kompetanse, ingen verdiskaping

Vi vil avslutningsvis minne om at vi aldri vil lykkes med noen satsing innen kunstig intelligens hvis vi ikke tar mangelen på IKT-kompetanse på alvor. Vi har sagt det før og vi sier det igjen: Regjeringen fraskriver seg ansvaret ved ikke å gjøre annet enn å skrive med litt streng stemme. Eksempelvis kunne finansieringskategorien på disse studieplassene blitt endret. Videre bør det gjøres enklere å ansette relevant kompetanse fra utenfor EØS. Skal Norge «utvikle menneskevennlig og pålitelig kunstig intelligens» må vi ha folk til å gjøre jobben.

Yatzy?

Team Astrup og Chaffey har fått til mye bra i denne strategien. Det skjuler seg helt sikkert mange drakamper bak formuleringene, og det vil nok bli langt flere i gjennomføringen av den. Vi skal bidra det vi kan for å vippe strategiens terningkast opp til en femmer. Hvem vet, om Astrup blir Norges fremste lobbyist for sine saker, så er det kanskje mulig å få til yatzy på seksere også.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen