Korona-krisen – et psykologisk vannskille: Regjeringen har vedtatt omfattende økonomiske redningspakker for næringslivet og innbyggerne. Det dreier seg om inntektssikring, likviditetstilgang og støtte til faste kostnader.
Offentlige etater og private bedrifter har her gjort en enorm innsats: Finans Norge har laget en portal for søk og tildeling av kontantstøtte til bedrifter. Den skal driftes av Skatteetaten. KS og Nav har utviklet en løsning for digital søknad om dagpenger. Den bygger på Fiks-plattformen og SvarUt-tjenesten. Simula har i samarbeid med Folkehelseinstituttet utviklet en app for sporing av smittekilder. UNIT har omdannet nesten all undervisningsaktivitet til digitalisert form i rekordfart.
Digitale endringer en ikke trodde var mulig er gjennomført. Tiltakene overgår hva andre land, som USA, har klart.
Statsråder, bedrifter og innbyggere burde åpne vinduet og klappe for dem.
Ingenting vil bli som før
Denne bratte læringskurven bør gi inspirasjon til å tenke radikalt nytt når regjeringen nå skal lage en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon.
Når samfunnet åpner igjen, vil mye være annerledes. Forskning viser at 40 prosent av etterspørsel etter varer og tjenester, er sårbar for endringer i sosial interaksjon. Den kreative aktivitet som flere bedrifter har brukt til å skaffe seg nye inntekter på, vil for alltid endre bedrifters forretningsmodeller.
Offentlige utgifter utgjør i dag cirka 60 prosent av verdiskapningen her i landet når en holder oljevirksomheten utenfor. Den høye andelen illustrerer det høye ambisjonsnivået vi har for velferdstjenestene. Men det økonomiske presset på offentlig sektor vil øke ytterligere når koronakrisen er over. Behovet for økt produktivitetsvekst i produksjonen av offentlige tjenester, vil også reise spørsmål om hvordan vi organiserer produksjonen av disse tjenestene, og hvordan de skal finansieres.
En strategi for en datadrevet økonomi må ta utgangspunkt i en kritisk gjennomgang av hvilke oppgaver offentlig sektor skal ha, og hvordan disse best kan løses. Regjeringens utfordring er å ta et helhetssyn på hvordan samfunnets samlede ressurser kan organiseres bedre for å møte de nasjonale produktivitets- og innovasjonsutfordringer vi står overfor etter koronaepidemien.
Dette er like mye av en næringspolitisk utfordring som et forvaltningspolitisk problem.
Hva er datadrevet økonomi og innovasjon?
Datadrevet økonomi er noe langt mer enn å dele data. Det er å flytte fokus fra en verdikjede-tankegang til en økosystem-tankegang. Mens en verdikjede fokuserer på transaksjonene gjennom kjeden og hvor aktørene har klart definerte roller, karakteriseres et økosystem av at aktørene inntar komplementære roller for å utvikle relaterte tjenester til samme målgruppe. For forvaltningen innebærer det at rollen blir endret fra å være produsent av råvaredata til å bli tilrettelegger for innovasjon- og tjenesteutvikling i samarbeid med private aktører.
Både forretningslogikk, roller og arbeidsfordeling endres. Dette vil utfordre etatenes samfunnsoppdrag. To eksempler:
Deling av data – større selvstendighet til etatene
Lånekassen har inngått et samarbeid om et nytt grensesnitt mellom Lånekassens IKT-systemer og Sbankens mobilbank. Det gjør det mulig for studentene å se saldo på studielån i egen nettbank.
Når først et slikt grensesnitt er etablert, er det naturlig å tenke seg at det kan brukes til utvikle nye tjenester, og også at nye aktører kan etablere seg. Skal Lånekassen på denne måten utvikle sitt tjenestetilbud overfor studentene? Eller skal Lånekassen tillate at bankene utvider sitt tjenestetilbud overfor studenten? Skal de slippe tredjepart til for å utvikle tjenester til både bankene og Lånekassen? Hvor langt skal det privat – offentlige samarbeid gå?
En slik utvikling vil utfordre det samfunnsoppdrag Lånekassen har, og vil ikke «komme uten friksjoner» dersom en ikke har politisk støtte gjennom etatstyringen.
Et annet eksempel er prosjektet «Oppgjør etter dødsfall» i DSOP-samarbeidet. Dette prosjektet har ingen «naturlig eier» fordi Domstolsadministrasjonen ikke anser forvaltning av denne tjenesten å være innenfor sitt samfunnsoppdrag. Norske begravelsesbyråer kan være interessert i å forvalte en slik tjeneste – og også kunne utvikle denne dataplattformen til en internasjonal, konkurransedyktig tjeneste.
Regjeringen har presisert at Stortingsmeldingen om datadrevet økonomi skal være næringsrettet. Deling av data skal kunne gi nye verdier, tjenester, produkter og prosesser til både næringsliv og forvaltningen.
Men disse to eksemplene (og mange flere kunne trekkes frem) viser at regjeringens ønske støter på flere utfordringer. Denne formen for digitalisering passer ikke inn i den statlige styringsstrukturen. Mange mener derfor at en trenger en helhetlig strategi og plan på tvers av forvaltningen for å få dette til. Men erfaring viser at strategiplaner gir lite incitament til å gjennomføre slike endringer.
Statlige etater er autonome, det vil si at de i stor utstrekning selv skal kan bestemme hvordan de vil løse sine oppgaver, inkludert hvordan de best ivaretar sitt samfunnsansvar. Gjennom endret etatsstyring må etatene få større spillerom og politisk støtte slik at de på eget grunnlag kan skape næringsrettet bruk av offentlige data.
Digital infrastruktur – et delprivatisert Altinn
Datadrevet økonomi og innovasjon er avhengig av digitale plattformer. Disse vil få langt større betydning for økonomien i tiden fremover som formidlingsarena, ikke bare for tilgang til og deling av data, men også av tjenester på tvers av økosystemet.
Det er viktig at forvaltning og bedrifter utvikler eller tar i bruk norske plattformer. Dette må skje bransjevis da domenekunnskap og samhandling langs verdikjeder er nødvendig for å styrke bransjers og enkeltaktørers konkurranseevne.
Plattformene må kunne dra veksler på offentlige registre og den delingskultur som er opparbeidet over tid. Men bedriftene og etatene må også kunne utvikle komplementære innovasjoner, det vil si å kunne samarbeide på tvers av verdikjeder.
En utfordring her er både finansieringen av slike plattformer og økosystemer, og regelverket om privates bruk av offentlig infrastruktur.
En ekspertgruppe som regjeringen har nedsatt («datadeling i næringslivet»), har fremmet forslag om at Kunnskapsbanken i DSB (Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap), bør kunne delprivatiseres. DSB har som oppgave å redusere samfunnets tap av verdier som følge av uønskede naturhendelser. En rekke private aktører som forsikringsselskaper, eiendomsutviklere og byggevarefabrikanter, har interesse av data fra DSB. Ekspertgruppen mener denne digitale plattformen har stort potensial for kommersiell verdiskapning nasjonalt, men også internasjonalt. Men da bør Kunnskapsbanken delprivatiseres, foreslår ekspertgruppen.
Den samme argumentasjonen kan gjøres gjeldende overfor Altinn som i dag også brukes som infrastruktur mellom private aktører (eiendomsmeglere og banker).
En endring av eierstrukturen i form av delprivatisering av Altinn, vil sikre tilstrekkelig kommersiell innretning av aktiviteten, samtidig som verdiskapningen vil komme hele samfunnet til gode og ikke bare de private aktørene.
Fra «skjemavett» til «næringsvett»
Privat-offentlig samarbeid har primært vært innrettet mot å effektivisere transaksjonene i verdikjeden («skjemavett»). Målet med en datadrevet økonomi må imidlertid være å etablere større økosystemer hvor aktørene sammen kan utvikle nye tjenester («næringsvett»), som skaper produktivitetsvekst og konkurransekraft i hele økonomien. Denne formen for blandingsøkonomi har vært kjernen i den norske, økonomiske modellen så langt og har utgjort vårt strategiske fortrinn som nasjon.
Den bør derfor legges til grunn også for en strategi for datadrevet økonomi og innovasjon.
