Illustrasjonsfoto.
Illustrasjonsfoto.

– Demokratisering av teknologi, kunnskap og forretningsmodeller er nødvendig for omstilling i norsk økonomi

Forskningsrådet og Aftenposten avholdt sin årlige Næringslivsdagen 2017 forleden. Her skulle man «møte nye tider med nysgjerrighet, og ikke angst», som reklamen for arrangement sa. En kunne lagt til «og som gir grunnlag for interessante refleksjoner».

Næringslivsdagene er både interessante og perspektivrike, og gir mye kunnskap og idèer. Selv sitter jeg igjen med denne refleksjonen:

Vi står overfor en «ny digital revolusjon», blir vi fortalt. Men den «bølgen» er kvalitativt forskjellig fra den vi opplevde for 15 – 20 år siden og som skapte «dot-com-bølgen». Banker kunne den gang – billedlig talt – snu PC-skjermene rundt slik at kundene kunne bruke dem til selvbetjening (nettbanker). Mediene kunne lage «nettaviser» som supplement til papiravisene. Men i dag er de teknologiske endringene mer grunnleggende og dyptgående.

Den teknologiske utvikling preges av at det er mange teknologier som vokser frem samtidig (sensorer, roboter, maskinlæring, blockchain etc), og at de er gjensidig selvforsterkende. Hvis vi bruker en fellesbetegnelse så må det være «Internet of Things» (IoT), hvor teknologier kobler seg sammen til et samlet økosystem.

Samtidig har disse teknologiene mer grunnleggende effekter enn det å «være på nett». Maskinlæring er et slikt eksempel. Hvis jeg bruker teknologi til å utvikle min kunnskap og kompetanse, er det bare jeg som øker min kompetanse. Maskinlæring føre til at hele systemer øker sin kompetanse.

Produktivitetseffekten mangedobles

Camilla Tepfers nevnte i sitt foredrag et eksempel på dette: Utviklingen av sensorer har angivelig en produktivitetseffekt på 1900 dollar. Men brukes sensorer i biler, øker produktivitetseffektiviteten. Brukes sensorene til å effektivisere et helt system – for eksempel trafikkovervåkning – vil produktivitetseffekten igjen mangedobles.

Mens fokus til nå har vært på utveksling av data mellom interne IKT-systemer, vil man fremover legge vekt på integrasjon av eksterne data til nye anvendelser. Når en da samtidig legger til at lovgivning og regelverk (EUs Personvernforordning gjeldende fra mai 2018) samtidig skal sikre at den enkelte skal eie sine egne data og fritt kan ta ta med sine data til nye leverandører, intensiveres konkurransen mellom aktørene. Den teknologiske og anvendelsemessige bruken av data vil øke eksponentielt – i ordets sanne betydning.

Vi fikk på konferansen mange gode eksempler på anvendelse av ny teknologi. Kanskje det mest imponerende var da Christine Spiten fra Blueye presenterte sin undervannsdrone for utforskning av havbunnen. Grunnen til at den vakte en viss oppsikt, var at den var et synlig fysisk produkt (fremfor «usynlige» apper, selv om også denne dronen var full av teknologi), men også at den kunne bidra til bedre og mer mer miljøvennlig utnyttelse av ressursene i havene. Sånn sett kan analogien til erstatning av oljen på havbunnen være på sin plass.

Hvor skal innovasjonen komme fra?

Men – og dette er et viktig poeng – denne teknologien og dette produktet er sprunget ut av et verdensledende miljø innenfor maritim forskning på NTNU - AMOS.

Det er ikke noe galt i det. Tvert om. Men det bidrar til å sette søkelyset på det som er kjernen i omstillingen av norsk økonomi. Hvor skal innovasjonen komme fra?

  • Ledende store norske teknologimiljøer?
  • Mindre oppstartbedrifter?
  • Teknologi og produkter sprunget ut av verdensledende norske forskningsmiljøer?
  • Små tech-shops av unge, uutdannede, men kreative gutter og jenter?

Dette ble diskutert under paneldebatten som tok utgangspunkt i at Digital Norway nå var etablert. Digital Norway er en arena for å dele kunnskap om teknologi, anvendelse og innovasjon mellom samarbeidspartnerne som i hovedsak består av de største teknologiselskapene her i landet.

Det er et meget positivt tiltak, men det setter også søkelyset på hvordan vi skal organisere «innovasjon» i Norge. En rapport fra InFuture utarbeidet på vegne av Forskningsrådet (ikke publisert på Næringslivsdagen, men kommer i mai), sier at små bedrifter (1-9 ansatte) skaper nesten dobbelt så stor verdiskapning som de store bedriftene (2, 4 millioner kroner pr. ansatt mot 1,4 millioner i de store bedriftene). Dette er helt motsatt enn i Sverige, for eksempel. Legger man dette til grunn er det altså oppstartsbedrifter som vil stå for den største verdiskapningen og omstillingen i norsk økonomi.

Nå er det ikke slik at det ene utelukker det andre. Hilde Tonne fra Digital Norway presiserte da også at de ville være en samarbeidsarena også for små bedrifter.

Men den mer generelle problemstillingen går på dette: Vi må lære av erfaringene fra oljeindustrien. Men læringen derfra er at en ikke skal gjøre som da vi fant oljen; historisk erfaring er til hinder for nytenkning og vil henge oss opp i «strukturer» og «bygninger» som det ble sagt. Også forskningsmiljøene må tenke annerledes, gå ut over sin tradisjonelle måte å «organisere forskning» på. Anne Kjersti Fahlvik fra Forskningsrådet spissformulerte det slik at hun håpet det var flere unge gründere enn gamle professorer med i den næringslivsdelegasjonen som nå drar til Kina.

Mens oljeeventyret baserte seg på sentralisering og store selskapsstrukturer, ligger fremtiden i distribuerte nettverk på tvers av fagområder hvor breddeindustrien, og hvor ikke den enkelte teknologien eller den enkelte bransje skal være dominerende. Det må være samspill mellom store teknologibedrifter og tech-shops, mellom verdensledende forskningsmiljøer og oppstartsselskaper (som Blueye er et eksempel på).

"Demokratiseringen" av teknologi, data, kunnskap og forretningsmodeller, det vil si åpenhet om utvikling og anvendelse, er det som vil være drivkraften for omstillingen av norsk økonomi.

«Demokratiseringen» av teknologi, data, kunnskap og forretningsmodeller, det vil si åpenhet om utvikling og anvendelse, er det som vil være drivkraften for omstillingen av norsk økonomi.

Men dette er kanskje ikke så nytt som det høres ut som. Det heter «open innovation» eller «maurtue-innovasjon» og er godt beskrevet av Henry Chesbourgh. Egner seg godt som påskelektyre!

God påske!

Arild Haraldsen har bidratt til digi.no med debatt, kommentarer og bokanmeldelser i mange år. Haraldsen var tidligere adm dir i NorStella, og i den anledning ansvarlig for Samhandlingsarenaenen i forskningsprosjektet Semicolon. Nå selvstendig konsulent med oppdrag innen strategisk bruk av IKT, foredrag og debattleder. Haraldsen har skrevet en rekke fagbøker innen sitt område. 

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)
Til toppen