I forrige uke slapp Forbrukerrådet en rapport som avslører systematiske brudd på folks rett til personvern, der det kommer frem at ulovlig og sensitiv persondata kjøpes og selges blant annet til bruk i målrettet reklame.
Dette er dessverre ikke overraskende lesning for mange, men det bidrar til å synliggjøre behovet for tydeligere grenser.
Uendelig stort misbrukspotensial i datainnsamling
I senere år har man sett en utvikling i bevisstheten om personvern. Mellom Snowden-avsløringene og Cambridge Analyticas undergraving av selve demokratiet har det gått opp for stadig flere at det ligger et tilnærmet uendelig misbrukspotensiale i ukontrollert datainnsamling.
Samtidig ser ikke selskapene ut til å være i stand til å regulere sin egen uetiske praksis (selv etter innføringen av den Europeiske personvernforordningen GDPR). Vi ser også selv vestlige liberale demokratier i økende grad ta i bruk virkemidler med store personvernskonsekvenser. I Norge forventes det at lovforslaget som inkluderer det mye diskuterte Digitale Grenseforsvaret legges frem første halvår i år.
Personvern er en rettighet
Personvern er både forbrukerrett og borgerrett. Hverken selskaper eller myndigheter burde ha lov til å innhente og hamstre informasjon om deg, eller bygge opp en profil av deg basert på interesser, vaner, adferd og personlige egenskaper, for å forsøke å forutse dine handlinger, spore deg eller vilkårlig overvåke deg.
Myndighetene har et ansvar for å sikre denne menneskeretten på våre vegne.
Du burde kunne forvente å kunne kontrollere ditt eget digitale fotavtrykk til en viss grad. De færreste ville syns det var rimelig om noen fulgte etter en og kartla psykisk helse, seksuell legning og politisk ståsted i det fysiske rom, mot ens viten og vilje.
Bør sporing forbys?
Kanskje bør vi rett og slett forby sporing på tvers av plattformer og nettsteder, målrettede reklamer og data broking på individnivå (i det minste uten direkte, informert samtykke) og styrke den lovfestede retten til personvern ved å eksplisitt anerkjenne eierskap til data om en selv.
EU vurderer midlertidig forbud mot ansiktsgjenkjenning: Vil legge plan for å hindre misbruk
Ikke bare nekter disse praksisene deg ta stilling til data som samles inn om deg, men sluttbrukerne av din personlige informasjon tar valg på dine vegne - som hvilke annonser du utsettes for, og hvilke søkeresultater du ser eller innlegg du blir vist i sosiale medier. Resultatet blir en verden der anledning til og grunnlaget for å manipulere deg selges til alle som kan betale. Du mister både anonymitet og retten til å ta valg på egne vegne, og du risikerer at dataen brukes som diskrimineringsgrunnlag mot deg.
For å sikre oss for fremtiden er det viktig at vi ikke låser oss til å forby spesifikke måter å opptre uetisk, men heller ser på det uetiske resultatet – på samme måte som det for eksempel ikke er ulovlig å «drepe med pistol», men ulovlig å «drepe».
Myndighetene har ansvaret
Myndighetene har et ansvar for å sikre denne menneskeretten på våre vegne. Digitaliseringsministeren la nylig frem Regjeringens strategi for kunstig intelligens; Kanskje burde Digitaliseringsdirektoratet nå utarbeide en strategi for våre digitale demokratiske rettigheter som et første skritt mot en mer omfattende personvernslovgining – en konkretisering for å reflektere den digitale tidsalder.
25 prosent av GDPR-varslene til nå har kommet i ett eneste land
