Tsjekkia bruker nesten fire prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (BNP) på IKT-investeringer. Hakk i hæl følger Sveits, Sverige og New Zealand. Norge? Drøye 1,5 prosent, ifølge OECD Digital Economy Outlook 2017. Det plasserer oss omtrent på nivå med Latvia, Slovakia og Irland. I tillegg gikk også investeringene i Norge ned som andel av BNP i perioden 2000 til 2015.
Sagt på en annen måte: Den norske sparsommeligheten kan frata oss forretningsmuligheter, redusere vår omstillingsevne, gjøre det krevende å bygge innovasjonsmuskler og redusere vår evne til å skape nye arbeidsplasser. Det er farlig.
Flere eldre, færre i arbeid
Om få år må vi ifølge Perspektivmeldingen som regjeringen la frem i 2017 som en konsekvens av fallende oljeinntekter og økende andel eldre i Norge, kutte fem milliarder kroner i statsbudsjettet hvert år bare for å dekke økte utgifter til pensjon og helse.
Med et slikt bakteppe er det lett å forstå at både offentlig sektor og det private næringslivet helst vil stramme livreima. Men det kan ikke gjelde IKT. Her må pengebruken opp. Vi har rett og slett ikke råd til å la være.
Vårt inntrykk er at denne erkjennelsen er til stede – både i offentlig forvaltning og i næringslivet. Det vi ikke er like sikre på er erkjennelsen av behovet for kontinuerlig oppgradering og vedlikehold. Også nye løsninger må videreutvikles og vedlikeholdes kontinuerlig om man ønsker å utvikle seg i takt med samfunnet eller ligge foran konkurrentene. Syndes det mot dette vil vi bare midlertidig kunne klatre på listen over IT-investeringer. Da vil verdier forvitre.
IKT-investeringer kan nemlig være selve nøkkelen til fortsatt vekst i Norges produktivitet
IKT-investeringer kan nemlig være selve nøkkelen til fortsatt vekst i Norges produktivitet. I en utredning fra Samfunnsøkonomisk analyse og NyAnalyse på vegne av Telenor slås det fast at 47 prosent av produktivitetsveksten i Norge i perioden 2006-2013 skyldtes IKT-investeringer. I perioden 1995-2005 var IKT-investeringenes bidrag til vekst nærmere 30 prosent.
Sagt på en enklere måte: Ny teknologi ga store økonomiske gevinster.
Nettopp derfor er det så farlig å digitalisere Norge med bremsene på.
_logo.svg.png){kind=logo}
Solid digital grunnmur
Som politiker, gründer eller bedriftsleder er det naturlig nok mest spennende å diskutere innovasjon, nettverksbygging og biler og bygg som «snakker» sammen når man diskuterer digitalisering av Norge. Dessuten er det rimeligst.
Vi går imidlertid glipp av økonomisk vekst fordi vi kun i begrenset grad tar inn over oss i hvor stor grad nye, spennende digitale løsninger forutsetter en solid digital grunnmur. En plattform som holder hele den digitale arkitekturen samlet. I dag er denne grunnmuren ofte både porøs (les: full av sikkerhetshull), skjev (les: ute av stand til effektivt å binde sammen digitale elementer) og mangelfull (les: får ikke utnyttet potensialet for innovasjon og næringsutvikling). Den er også ofte underdimensjonert og derfor ikke egnet til fremtidig utbygging.
Mange selskaper, og deler av det offentlige Norge, står rett og slett på digitale leirføtter
Mange selskaper, og deler av det offentlige Norge, står rett og slett på digitale leirføtter. Årsak: En kombinasjon av feilprioriteringer og for lav investeringstakt. Konsekvensen kan bli ineffektiv drift, langsom skalering, svak sikkerhet og begrensninger for valg av nye, fremtidige løsninger. Det kan gi svakere konkurransekraft. For virksomheter i privat sektor kan det bety kroken på døra.
Heldigvis har politikerne de siste årene vist stor interesse for teknologi og vilje til å sikre innovasjon både i næringsliv og offentlig forvaltning. Men det tar tid fra politikerne snakker om det til budsjettene er på plass og prosjektene ferdigstilt. Det er derfor en dårlig strategi å legge opp til skippertak i IKT-investeringer.
Spare oss til fant
Norge har behov for en gigantisk, digital omstilling. Et digitalt taktskifte kan skape vekst i næringslivet, høyere produktivitet i offentlig forvaltning og styrke den nasjonale økonomien. Med økte krav til påfølgende effektivisering kan IKT-investeringer i offentlig sektor også sikre økonomi til bedre skole, mer helse og grønnere miljø.
Selvfølgelig blir det krevende, særlig gitt ekspertenes økonomiske værmelding, å bruke mer penger på digitaliseringen av Norge. Alternativet er imidlertid verre. Vi kan spare oss til fant.
