Johan Jeppsson, Nordisk ansvarlig for IoT – Orange Business Services Norge.
Johan Jeppsson, Nordisk ansvarlig for IoT – Orange Business Services Norge. (Foto: Privat)

Det kan være farlig å gå på jobb uten å ha på seg noe «smart»


  • Debatt
  • Johan Jeppsson, Nordisk ansvarlig for IoT – Orange Business Services Norge

«Wearables» er i dag så mye mer enn bare smartklokken din som teller skritt og loggfører treningsøktene dine: I jobbsammenheng kan smartprodukter som du har på deg bidra til å redusere risiko, kutte kostnader og til og med redde liv. Sannsynligvis trenger også din bedrift flere slike wearables fremover, enten for å ta forretningsutviklingen et steg videre eller av HMS-hensyn.

I Norden er vi generelt sett ganske progressive når det gjelder sikkerhet på arbeidsplassen. Ifølge OECDs Better Life Index jobber for eksempel færre enn fire prosent av norske, svenske, danske og finske arbeidstakere «veldig lange arbeidsdager». Gjennomsnittet i OECD-landene ligger til sammenligning på hele 13 prosent i samme kategori. Derimot viser en norsk undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt at yngre arbeidstakere er mer utsatt for arbeidsulykker enn sine eldre kollegaer. Dette gjelder særlig innenfor industriell virksomhet, produksjonsarbeid og kjemiske miljøer. Vi er overbevist om at wearables-teknologi kan bidra til å redusere risikoen for de yngre arbeidstakerne.

Flere års batterilevetid, AI og Mixed Reality: Internet of Things (IoT) kommer garantert til å revolusjonere mange norske arbeidsplasser i årene som kommer, spesielt når det gjelder sikkerhet. Ved å knytte sammen mennesker, maskiner, kontorer, kjøretøy og sentrale overvåkingsstasjoner, kan vi måle og analysere alt som foregår i en virksomhet i sanntid. Allerede nå kan vi for eksempel følge med på ansatte via sensorer som festes på arbeidstøy eller vernehjelmer, armbånd eller nøkkelkort. Takket være ny teknologi, har også batterikapasiteten på IoT-enheter blitt utvidet kraftig. Orange Business Services har for eksempel støtte for løsninger som i beste fall gir en batterilevetid på opptil fire år. Da begynner det å hjelpe. Noe så enkelt som at du slipper å lade dingsene hele tiden gjør det enklere å implementere løsninger som oppleves som nyttige for de ansatte.

Ved å knytte sammen mennesker, maskiner, kontorer, kjøretøy og sentrale over­våkings­stasjoner, kan vi måle og analysere alt som foregår i en virksom­het i sanntid

Dagens nye løsninger går for eksempel ut på at arbeidsleder, prosjektleder eller sikkerhetssjef kan få øyeblikkelig varsling når noen er på vei inn i et farlig område på en arbeidsplass. Utviklingen som har skjedd innen VR og AR har ført til såkalte Mixed Reality-løsninger. Disse kan være skreddersydd for et bestemt arbeidsmiljø, og gjør det mulig å følge med på avstand og gi veiledning. Dermed kan for eksempel en uerfaren arbeidstaker klare å utføre vanskelige oppgaver ved hjelp av videolink, smart-briller og veiledning fra en ekspert som sitter på hovedkontoret. Eller, takket være fremskrittene som har skjedd innenfor kunstig intelligens (AI), kan faktisk eksperthjelpen i smart-brillene til og med komme fra en bot eller AI-motor.

Muligheten for å prosessere avanserte data, inklusive tale og bevegelser, i sanntid er med på å gjøre ulike wearables til langt mer attraktive hjelpemidler på jobben. Derfor tør jeg påstå at den digitale teknologien som er tilgjengelig allerede i dag, kan bidra med nettopp den eksperthjelpen som vil gi de ansatte en tryggere arbeidsdag.

En «tilkoblet» ansatt er en tryggere ansatt: Bruken av personlige sikkerhetsprodukter øker kraftig. Stadig flere bedrifter i Norden oppdager at dette ofte har like god- eller bedre effekt, sammenlignet med å implementere generelle sikkerhetstiltak. Med noen av de nye smartproduktene som du kan ha på deg, vil folk som jobber i risikoyrker kunne bli enda noen hakk tryggere på jobb. Arbeidsgivere som forstår at wearables kan være like viktig som hørselsvern og vernebriller, ligger i forkant. Dessverre ser vi også at det er altfor mange etternølere der ute. De som ikke tar dette på alvor vil kanskje om få år måtte svare på hvorfor de ikke har klart å redusere antall arbeidsulykker i større grad. At folk flest tar i bruk lignende produkter privat bidrar heldigvis til økt adopsjonsrate for wearables generelt sett.. Vi ser også at hensynet til personvern enkelt kan ivaretas gjennom gode rutiner og dialog med de ansatte. Deres sikkerhet på jobb er den vanligste grunnen til å innføre wearables, men å få samtykke fra de ansatte bør likevel være en selvfølge. 

Å være «tilkoblet» høres kanskje svulstig ut på norsk, men med mobilen i lomma og diverse innebygde smartprodukter festet til kroppen, er det nettopp det du er. Ifølge MHI vil hele 70 prosent av produksjonsindustribedriftene i verden ta i bruk wearables innen 2023. Samtidig spår Deloitte at det globale markedet for slike produkter – som inkluderer smartklokker, «hearables», eksoskjeletter, med mer – vil vokse med 41 prosent per år, til en verdi av 60 milliarder dollar innen 2022.

Stadig flere bedrifter i Norge og ellers i Norden investerer tungt i wearables-teknologi. Dette betyr at folk i forskjellige yrker på tvers av bransjer kan se frem til en tryggere arbeidsplass i årene som kommer. Slik jeg ser det, vil en slik teknologisk utviklinge være utelukkende positiv, både for bedrifter og ansatte.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen