DEBATT

Digitale omstillingsgrep

I morgen kommer ny og mer langsiktig tiltakspakke. Det må ikke bare være krisehjelp, men også omstillingshjelp med kraftfulle investeringer i digital infrastruktur, kompetanse og tilgjengeliggjøring av data.

Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia, og administrerende direktør Øystein E. Søreide.
Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia, og administrerende direktør Øystein E. Søreide. Foto: Abelia
KJETIL THORVIK BRUN OG ØYSTEIN E. SØREIDE, ABELIA
28. mai 2020 - 12:51

En av de viktigste driverne for fremtidig verdiskaping i all overskuelig fremtid er digitalisering. Digitalisering blir stadig viktigere i nær sagt alle bransjer og næringer. Norge har et stort uforløst potensial i digitalisering, både i offentlig og i privat sektor. Skal potensialet utløses må vi muliggjøre digitaliseringen. For å lykkes trenger vi å styrke vår spisskompetanse på digitalisering.

Fremtidsrettet digital infrastruktur

Utbygging av fremtidsrettet digital infrastruktur vil være viktig for å få ut potensialet i muliggjørende teknologier som kunstig intelligens, robotisering, stordata og tingenes internett. Skyløsninger er en viktig del av den digitale infrastrukturen og er sentral for landets omstilling til en mer digital økonomi. Vi mener at overgang til bruk av skyløsninger må fremskyndes, blant annet gjennom igangsetting av planlagte prosjekter, og bruk av rådgivere som nå opplever redusert etterspørsel.

Offentlig omstilling kan gi økt verdiskaping

Kommunene har lenge hatt en positiv utvikling i digitaliseringsarbeidet. Likevel står vi nå overfor noen betydelige digitale løft, og mange norske kommuner strever med å investere i digitalisering av offentlige tjenester som de forvalter. Mangel på finansielle ressurser og nødvendig kompetanse er to viktige årsaker. En annen viktig årsak er gjensidig avhengighet med andre virksomheters digitaliseringsprosjekter. Økte bevilgninger til slike prosjekter kan gi varige forbedringer, blant annet i samarbeid med en rådgiver- og IT-næring som sliter som følge av Covid-19. I en tid hvor vi må gjenoppbygge økonomien vår vil vi være avhengig av godt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, og at det samarbeidet bidrar til å bygge markeder, eksportmuligheter og arbeidsplasser utenfor det offentlige.

Utvikling av digitale prosjekter i offentlig egenregi må unngås, slik at vi ikke bygger opp kostbare offentlige enheter i konkurranse med markedet. Derfor må det bevilges midler til kommunal medfinansieringsordning, som følges med krav om at midlene skal konkurranseutsettes i leverandørmarkedet. Prosjekter støttet gjennom offentlig medfinansiering bør ha klar tidsramme, effektiv gjennomføring og stille krav til gevinstrealisering.

Medfinansieringsordningen er rettet mot mindre digitaliseringsprosjekter på opp til 50 millioner kroner, eller 100 millioner for prosjekt innen særskilt viktige områder. For større prosjekter kreves satsingsforslag for store IKT-prosjekter. Slike prosesser tar minimum 3 år fra forslag til gjennomføring. Denne tiden bør kortes ned betydelig gjennom å etablere en egen bevilgning. Vår klare anbefaling er at det bør innføres en ekstraordinær søknadspott for større offentlige digitaliseringsprosjekter med budsjett på over 100 millioner kroner. Ordningen bør også her forutsette forpliktende gevinstrealiseringsplan, og krav om en vurdering av prosjektets betydning i leverandørmarkedet.

Tilgjengelige offentlige data

Slipp dataene fri. Selvsagt skal ikke all data deles fritt, men deling av data bør være regelen og ikke unntaket. I følge Menon står data i dag for en verdiskaping på omkring 150 mrd. kroner, og kan tangere verdiskapingen fra olje i Norge innen 2030, altså 300 mrd. kroner. Oljeprisfallet kan fremskynde dette tidspunktet, men redusert verdiskapning fra petroleumssektoren gjør det enda viktigere å satse på verdiskapning fra data. Tilgjengeliggjøring av data på særlig viktige områder må fremskyndes for å sikre at norsk næringsliv kan utnytte de tidsbegrensede fortrinnene Norge har. Arbeidet med å gjøre tilgjengelig offentlige data må fremskyndes. Anbefalingene fra ekspertgruppen om datadeling i næringslivet må gjøres til virkelighet, og Norge må følge opp EUs ni definerte felleseuropeiske dataområder og i tillegg sikre deling av havdata, romfartsdata og norske språkdata.

Sikkerhet

Kriser gir dessverre økning i ondsinnede cyberangrep, falske nyheter og svindelforsøk. Nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse setter mål om at privatpersoner skal ha kunnskap og ferdigheter som gir god digital dømmekraft og bidrar til å beskytte personopplysninger og verdier på nett. En opplysningskampanje bør iverksettes snarest mulig. Helt konkret må det i tråd med nasjonal strategi for digital sikkerhetskompetanse gjennomføres en folkeopplysningskampanje om digital sikkerhet.

Sikre internasjonal deltakelse

I går kom EU med sin økonomiske gjenreisningspakke og legger svimlende 750 mrd euro på bordet. Av dette skal 500 milliarder brukes til tilskudd, og 250 milliarder skal gis som lån. Samtidig er det foreslått endringer i EUs langtidsbudsjett for 2021-2027.

Blant de største tiltakene her er det såkalte Recovery and Rescilience Facility, som består av direkteoverføringer og lån til medlemsland for å støtte investeringer og reformer for å gjenreise økonomien. Det legges vekt på viktigheten av grønne og digitale investeringer

Det er altså liten tvil om at omstillings- og digitaliseringsarbeidet i Europa vil gå en ny æra i møte, og Norge bør ikke bli sittende hjemme.

Norge er et dyktig, men lite land. En vellykket digital transformasjon av norsk økonomi forutsetter at vi er påkoblet internasjonale prosesser. Av de viktigste grep for å understøtte dette er å sikre norsk deltakelse i forskningsprogrammet Digital Europe Programme

Med disse grepene kan regjeringen bidra til at styrke digitaliseringen i Norge, et avgjørende trekk for å sikre trygg og riktig omstilling av økonomien.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.