Et halvt århundre med statsstøttet digitalisering gir synlige resultater: landets nasjonale grenser smuldrer på flere områder. Hensikten med digitaliseringen har hele tiden vært effektivisering og forbedring, dette er oppnådd på område etter område, men samtidig ser vi at fenomenet nasjon vannes ut når grensene passeres av digitaliserte tjenester.
Telefoni: Telefonsystemet ble revolusjonert på 80- og 90-tallet, vi gikk fra veggfaste telefonapparater fra vårt statlige televerk til digitale GSM mobiler fra private operatører. Telefonene ble så internasjonalisert at vi kunne begynne å ta dem med til utlandet; de gikk fra å være høyst nasjonale til å bli grenseløse. Det norske televerket ble omorganisert til Telenor, et selskap som nå leverer telefoni i mange land.
For førti år siden var det politisk akseptabelt med køsystem for å får telefon levert av televerket, i dag gjør vi impulskjøp av smarttelefoner fra internasjonale telefonselskaper. De kommende årene vil telefonen få nettradio, betalingsfunksjoner og flere nettjenester fra multinasjonale giganter som Google, Facebook, Microsoft. Hvilke politiske visjoner gjelder for dette området ved kommende valg?
Fra nasjonal kringkasting og aviser til grensefrie mediehus: Aviser ble fort populære på nettet, de kunne lett oppdateres og de kunne leveres overalt. Et resultat er at nyhetsmarkedet nå preges av mediehus som leverer lyd, bilder og trykte ord i internasjonale markeder. De deler etter hvert marked med en aktør som NRK. NRK ble etablert som nasjonalt radiomonopol – fra 1960 også TV, dets viktigste oppgave var fra starten å drive radio med folkeopplysning etter modell av britiske BBC. På 80 og 90-tallet ble andre kringkastingsoperatører sluppet til under sterk statlig kontroll.
Deretter begynte grensene å falle, aviser med filmer og radio fra kom på nettet. Papiravisenes opplag er halvert, NRKs monopol er oppløst. Google og Facebook formidler nyheter, informasjon og underholdning fra sine kunder til sine brukere, deg og meg. Hvilke politiske visjoner skal velgerne ta stilling til for NRK og mediemarkedet ved kommende valg?
Bøker, billetter – digitale produkter: En del produkter, som aviser, bøker, musikk, bilder, billetter, finnes i digitalt format, og disse handles lett gjennom grenseløse tjenester. Amazon, booking.com, norwegian.com selger og leverer over nett; Facebook og Google er svært tunge aktører i markedsføring.
‘Alle’ handler aviser og billetter på nettet, svært mange av transaksjonene krysser nasjonale grenser uten at noen bryr seg.
Rundt en tidel av bøker selges i elektronisk format, i 2030 vil papirboka kunne være sjeldsynt. En ukjent, men stor andel av ebøkene kjøpes fra utlandet, særlig fra Amazon. Utenlandske bøker har lavere priser, og utvalget av boktitler er mye større enn på norsk. Tidligere kjøpte nordmenn leksika i bøtter og spann, Google og Wikipedia har tatt over for disse papirbøkene, og utgiivelser av oppslagsverk på papir har stoppet.
Hvilke politiske visjoner gjelder for disse grenseløse områdene?
Bank og betaling: For få tiår siden ble utenlandsreiser forberedt med kjøp av valuta og reisesjekker, betalinger til utland ble levert i bankfilialer. I dag tar man med bankkort, de fungerer uten videre i alle land med lokal valuta. En hver bankkunde kan betale regninger til andre land fra sin nettbank; bankene har gått over fra å være nasjonale tjenesteytere til å være internasjonale. Bankenes internasjonale tjenester bygger på løpende og tett organisert globalt samarbeid.
Penger og betaling er viktig i samfunnet, det har derfor vært tett overvåket av nasjonalstatenes myndigheter. Økt internasjonal handel løfter pengestrømmene opp fra områder under nasjonal styring til mellomstatlig nivå; våre politikere har hittil ikke vektlagt behovet for politisk samarbeid og styring på overnasjonalt nivå. Det er rimelig å tro at velgerne vil ønske politisk regulering av betaling på nett, dette må skje gjennom løpende internasjonalt samarbeid.
Digitaliseres nasjonalstaten bort? Digitalisering gjør at nasjonenes grenser stadig får mindre betydning i dagliglivet; vi blir borgere av større enheter: av Norden, av Europa, av verden? Internasjonale mediehus gir oss aviser, filmer og radio. Telefonen er blitt grenseløs og har fått nye funksjoner. Digitalt materiale, som bøker, aviser, kunnskap, penger, leveres over nett på tvers av alle grenser.
Vi er vant til at våre politikere har visjoner for nasjonen, men hvilke tanker har de om det digitale presset mot nasjonens grenser fra nettets globale giganter?
