En fyrlyktpris som forplikter

Felles Datakatalog fikk velfortjent nok Fyrlyktprisen under Nokios 2019 i Trondheim. Det er en pris som forplikter når vi nå står overfor et paradigmeskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.

Arild Haraldsen.
Arild Haraldsen.

Felles Datakatalog fikk velfortjent nok Fyrlyktprisen under Nokios 2019 i Trondheim. Det er en pris som forplikter når vi nå står overfor et paradigmeskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.

 Felles Datakatalog er utviklet av Brønnøysundregistrene og gjør det enklere å gjenbruke informasjon. Den består av beskrivelser av datasett, begreper og informasjonsmodeller, samt API-er for tilgang til data. Verdien ligger i at den:

  • bidrar til kvalitetstetsikring av etatenes egne data («orden i eget hus»)
  • gjør det lettere å gjennomføre regelverksutvikling og begrepsharmonisering
  • forenkler mulighetene for deling av data mellom etater og mellom offentlig og privat sektor

Katalogen har samarbeidet med Skate-etatene om hvilke tiltak for å dele data i offentlig sektor som er de viktigste, og som ikke kan løses av den enkelte etat alene. Felleskatalogen begrenser seg ikke til kun åpne, offentlige data som data.norge gjør, men til alle typer data, også de som er av interesse for private, som f.eks. Gjeldsregisteret.

Lederen for arbeidet med Felleskatalogen, David Norheim, har beskrevet hvordan Felleskatalogen har blitt til i blogginnlegget Samarbeid og åpenhet som fungerer.

«Livet er en strøm av hendelser»

Regjeringen har fremholdt at «utvikling av sammenhengende, tverrsektorielle tjenester med brukeren i sentrum» er kjernen i deres digitaliseringsstrategi. Felles Datakatalog spiller en sentral rolle for å realisere en slik strategi. Men det er viktig å se hvordan dette henger sammen med en utvikling i retning av såkalt «domeneorientert økosystem».

NAV er en eksponent for dette, og hadde flere foredrag om dette på Nokios. De beskriver et økosystem som «et distribuert, sosio-teknisk system som legger til rette for selvorganisering og skalerbarhet, og som er endringsdyktig over tid».

NAV realiserer dette ved å åpne sin plattform for andre aktører. Formålet er gjensidig utveksling av data som grunnlag for verdiøkende tjenester. NAV beskriver dette som «å gå fra en monolottisk data-arkitektur til et nettverk av data». Den faglige begrunnelse finnes i en artikkel av Martin Fowler How to move beyond a Monolothic Data Lake to a Distributed Data Mesh, som det ble henvist til i presentasjonen. IKT-direktør i NAV, Jonas Slørdahl Skjærpe, var klar i sin presentasjon at NAV nå hadde fokus på dette og ikke på «datasjøer». 

Bakgrunnen er NAVs visjon om fremtidens velferdssystem som ble lagt frem for ett år siden. Hovedbudskapet her er å bygge opp en velferdsplattform som tilbyr data til og fra andre aktører i et økosystem. Det er å tenke nytt, ikke bare på samfunnsoppdraget, men også på hvordan IKT-prosjekter gjennomføres og hvilken rolle NAV kan spille i den fremtidige digitaliseringen.

NAVs samfunnsoppdraget er å få flere i arbeid og færre på trygd. Utfordringen ligger i å hjelpe personer som er på trygd, til å bli attraktive på arbeidsmarkedet. Ett eksempel på det er arbeidsplassen.nav.no.

Etter min oppfatning er NAVs tenkning om digitalisering mer revolusjonerende enn det kan synes ved første øyekast:

Ved å sette brukeren i sentrum, koblet til «livshendelser», endres digitaliseringen fra å levere spesifikke, sektorbaserte tjenester til å levere «hendelser» i en (livs)lang verdikjede. Hendelser på ett punkt i verdikjeden utløses av hendelser i foregående ledd. Digitaliseringen går fra å være aktivitetsorientert til å bli hendelsesorientert, fra å være reaktiv til å bli proaktiv. Fra å være fokusert på konkrete og tidsavgrensede prosjekter, til kontinuerlig og inkrementell produktutvikling.

Det fordrer samarbeid med andre aktører på tvers av sektorer, med krav om åpenhet og innsyn. Rollen endres fra å være kun produsenter av (egne) data til å bli konsumenter av (andres) data. Dette i sin tur endrer samarbeids- og styringsstrukturer som må gå på tvers, og setter samtidig den horisontale styringsstrukturen under press.

Les også

I forlengelsen av dette ligger muligheten av å tenke nytt om datalagring. Etatene samler nå inn relevante data for å utføre sine oppgaver, data som de selv eier og forvalter. I fremtiden vil kanskje dette behovet bli borte ved at dataene finnes i et økosystem basert på reguleringer, standarder, felles arkitekturprinsipper og tillitsbaserte systemer. Fokus for etatene blir ikke da lenger forvaltning av data, men bruk av dem til nye og verdiøkende tjenester. Rollen blir forskjellig og ressursbruken annerledes. Datakatalogen vil inneholde ikke bare datasett, men også livshendelser (slik noen foreslo).

Hvordan tenke nytt?    

Arne Krokan avsluttet Nokios med en paneldebatt om hvilke hindringer en har for «å få fart på digitalisering i forvaltningen». Han åpnet med en lignelse:

Presten kom på besøk til meningheten. Han startet med å spørre meningheten om de visste hva et lite loddent, brunt vesen som hoppet fra tre til tre, het. Det ble stille en lang stund. Da dristet en eldre kar seg til å løfte hånden og si: «Vanligvis ville jeg sagt det het ekorn. Men siden det er presten som spør, er vel svaret Jesus».

Dette heter «sosialisering» i sosiologi-faget; vi tilpasser oss den gruppen vi tilhører og ser «verden» ut fra de verdier og prinsipper som gjelder for den «menigheten» vi tilhører.

En vesentlig verdi ved et «økosystem» er at en kan få til en «av-sosialisering»- Ved at en får inn andre aktører som gir ny mening ognytt  innhold til begreper som «produktivitet», «innovasjon», «tilpasning til markedet» etc. får en nye perspektiver på hvordan digitaliseringen utføres.

Les også

Det er ikke teknologiske endringer som er avgjørende for «å få fart på digitaliseringen», men evnen til å se konsekvensene av de endringer som nå skjer innen både organisasjons- og teknologifaget.  Som NAV skriver i den artikkelen som er nevnt ovenfor: «Vi står nå overfor et paradigmeskifte innen organisasjons- og arkitekturtenkning».

Hvilke utfordringer gir dette for digitaliseringen i forvaltningen?

«Den norske modellen for digitalisering»

«Den norske modellen» er bygget på at «felleskomponenter» som alle skal kunne benytte seg av, er grunnlaget for digitalisering også i etatene. Det er fornuftig. Det blir billigere og bedre tjenester av slikt. Felles Datakatalog er en slik «felleskomponent» som kommer alle til gode, og som dermed har en verdi langt utover seg selv.

Men utviklingen av Felleskomponenter kan lett ha en tendens til å bli trukket i ulike retninger fordi etatenes behov er forskjellig. Det kan føre til mangel på visjonær videreutvikling hos etatene, og/eller at det utvikles lokale tilpasninger. Bruk og utvikling av felleskomponenter kan derfor lett bli en flaskehals og hinder for innovasjon og endring.

Det må finnes en god balanse mellom felleskapsløsningene og etatenes innovative digitalisering. Eksempelvis må ikke videre utvikling av Datakatalogen begrenses til å utvikle «sammenhengende tjenester» kun innenfor forvaltningen, og dermed gå glipp av den verdiskapning som ligger i samarbeid med privat sektor. Den må ikke begrenses til å bli en del av en monolottisk, ensartet arkitektur som gir både IKT-avdelinger og etater liten fleksibiliet i forhold til bruk og anvendelse.

Les også

Datakatalogen og andre felleskomponenter må finne sin rolle i det «økosystem» som flere etater nå utvikler. Det betyr rask tilpasning til endringer i omgivelsene og nye brukerkrav, fleksibel systemutvikling preget av dominedrevet design, veldefinerte prinsipper og standarder for deling av data, og tverrfaglig systemutvikling basert på tilpasningsdyktig kultur og styring.

Det er i denne sammenheng vi må se Fyrlyktprisen. Øyeblikkets glede må ikke skygge for hvilken forpliktelse Datakatalogen har for å spille en rolle i «et distribuert, sosio-teknisk system som legger til rette for selvorganisering og skalerbarhet, og som er endringsdyktig over tid».

Årets Nokios ga derfor mange spennende innspill som ansporet til nytenkning og refleksjon.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen