Stortinget.
Stortinget. (Foto: Kurt Lekanger)

Nokios-konferansen 2018

Er Norge rustet for en digital fremtid?

Nokios 2018 var denne gang arenaen for de store spørsmål. Stor ros til arrangørene og de mange foredragsholderne for å trekke opp viktige og innsiktsfulle refleksjoner om Norges digitale fremtid.

Fyrlyktprisen 2018

Det begynte »i det små« med tildeling av Fyrlyktprisen for beste digitaliseringsprosjekt. Kriteriene var at prosjektet skulle være nyskapende, ha høy gjenbruksverdi, og høy nytteverdi med samhandling på tvers av sektorer. Vinneren ble varsom.no – en  portal for varsling av skredfare. Begrunnelsen finner du her.

Prosjektet er kjennetegnet av at innovasjon kommer nedenfra, er basert på tverrfaglig samarbeid (IKT-folkene måtte gå på sneskredkurs), ha høy brukerinvolvering (selvregistrering ved hjelp av Regobs.no), og bruk av teknologi (satelitter gjør observasjoner tilgjengelig i sanntid og dataene bearbeides ved hjelp av maskinlæring for å oppdage skredfare).

Det finnes mange slike initiativ og prosjekter i offentlig sektor. Ofte kalles de noe misvisende for «lettvekts-IKT» blant annet fordi de har en mer eksperimentell (smidig) tilnærming. Et interessant faglig spørsmål er om slike prosjekter som VARSOM-plattformen, kan betegnes som «lettvekts-IKT» eller om begrepet er utdatert før det får satt seg. Bedøm selv ved å lese denne artikkelen. Uansett har slike prosjekter en meget høy gevinstverdi.

Enkeltprosjekter som VARSOM-plattformen er unnværlige for å forstå de store linjer i debatten om digitaliseringen i offentlig sektor. Hvilke større og mer grunnleggende spørsmål kan vi med utgangspunkt i dette prosjektet gå mer i dybden på? La meg gjøre et forsøk:

Hvordan vil samfunnet endre seg?

Ved innledningen til konferansen ble vi på ny minnet om at pådriveren bør (?) være eldrebølgen og fallende oljeinntekter. Jeg synes man skal slutte med det bildet, så sant det enn måtte være. Fordi det blir negativt og gir lite konkret angivelse av hva etatene faktisk skal gjøre.

Da er det langt bedre å trekke frem de samfunnsmessige endringer som  KS har analysert seg frem til:

  • Urbaniseringen vil forsterke seg de neste fem årene
  • Den globale oppvarmingen og klimaendringer kommer til å påvirke oss i enda større grad
  • Den politiske og kulturelle polariseringen vil øke
  • Både globalisering, fallende tillit og økt politisk polarisering vil svekke legitimiteten til offentlig sektor 

Økt urbanisering gir spillerom for det mange kommuner i dag er opptatt av, og i gang med, nemlig smarte byer og smarte hjem. På Nokios-konferansen fikk en flere gode eksempler. Felles for alle disse er utprøving av teknologi i nye sammenhenger, samhandling på tvers, deling av data etc.

Klima- og miljøutfordringene går rett inn i kjernen for det årets Fyrlyktpris-vinner gjør: Fra en brukervennlig tjeneste for å hindre dødsfall som følge av sneskred, til varsling av naturfare fra andre områder som flom og jordskred, og med mulighet for at andre etater skal kunne bruke disse dataene for varsling på sine områder. Alle faredata har åpne grensesnitt og gjennom et samarbeid med MET, gjøres de tilgjengelig på samme plattform via åpne API-er. Dermed slipper en å forholde seg til ulike etatsspesifikke løsninger.

I tillegg: Produktet kan bli en en eksportvare. Norge er allerede i dag verdensledende innen meterologi og varsling av naturkatastrofer og miljøendringer.

Offentlige anskaffelser vs bruk av start-ups

Det sies ofte at det offentlige har et stort ansvar for innovativ utvikling av digitale løsninger gjennom sitt anskaffelsesreglement. Særlig blir «innovative anskaffelser» fremhevet.

Problemet er at nesten ingen bruker det. Rolf Assev fra Start-up labs kastet derfor ut en brannfakkel: Hvorfor ikke invitere inn gründerselskaper i arbeidet med løsningene i stedet for å bruke en formell anskaffelsesprosess? Privat sektor gjør dette i stor utstrekning f.eks i FinTech-samarbeidet med finansnæringen. Siden stadig fler digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor nå blir mindre, tverrfaglige og med større risikotagning, hvorfor ikke da prøve start-ups fremfor anskaffelser?

Hvor innovativ er offentlig sektor?

KS har i sitt Innovasjonsbarometer funnet at i de fleste (88 prosent) av de nyeste digitale prosjektene, har de ansatte spilt en avgjørende rolle ved å fremme slike prosjekter. Men på spørsmål om hva som er viktig for å sette i gang slike prosesser, svarer veldig få privat sektor eller forskningsinstitusjoner. Dette er jo i strid med hva startups og andre mener er viktig.

For å endre dette bildet, sier en undersøkelse som KMD har utført, at private aktører og forskningsmiljøer må få bedre forståelse av forvaltningens behov, men også at forvaltningen selv må få bedre rammebetingelser og insentiver for å jobbe sammen med privat sektor om innovasjonstiltak. Risikofordeling mellom privat og offentlig sektor kan være ett av virkemidlene; møteplasser for spredning av erfaringer et annet.

«Dataportal» vs «plattform av plattformer»

Gjenbruk av data er helt sentralt i alle innovasjonsprosjekter. Men det er grunn til å tenke nytt og radikalt også på dette området. Hvorfor bygge «dataportal» som i hovedsak går ut på å tilgjengeliggjøre data, fremfor »plattform for plattformer» som har en helt annen funksjonalitet, og som skaper et økosystem av flere sammenhengende dataer og tjenester?

Forskningsdirektør Neville Cannon fra Gartner  sa på Altinn-dagen forleden, at «over 80 prosent av alle statlige digitaliseringsprosjekter vil feile innen 2023 hvis de ikke bygger på en plattformmodell». I Digital21s forslag til ny næringsrettet digitaliseringsstrategi, foreslås nettopp dette, men da en plattform underlagt nasjonal kontroll og regulering slik at det kommer offentlig sektor og norsk næringsliv til gode. Statsekretær Magnus Thue i Næringsdepartementet fremholdt da også i sitt innlegg på Nokios at en måtte se sammenhengen mellom digitaliseringen i offentlig sektor  og verdiskapningen i næringslivet. Disse to sidene henger sammen  og utfyller hverandre, sa han.

Er Norge rustet for en digital fremtid?

Konferansen ble avsluttet med en interessant paneldebatt om kultur og kompetanse.

Norge har en fordel ved at vi er en befolkning som raskt tar i bruk ny teknologi, sies det. Men professor Per Morten Schieflo fra NTNU fremholdt at vi nok er gode til å ta i bruk teknologi, dvs, det er god digital kunnskap på individnivå. Men vi har samtidig lav sosial og samhandlende kompetanse. Utfordringen med å bryte ned «siloene»,  er  å utvikle kompetanse på å se sammenhengen mellom teknologi, prosesser og struktur, fremholdt han. Han kunne her ha nevnt Fyrlyktpris-vinneren som nettopp et eksempel på det.

Dette ble fulgt opp av jussstudent Rahman Chaudry som pekte på at studier og utdanning i veldig liten grad var lagt opp til å få frem tverrfaglig kompetanse. 

En annen problemstilling ble tatt opp av debattlederen Arne Krokan, nemlig om ikke samfunnet vil bli totalt endret som følge av delingsøkonomien. Delingsøkonomi innebærer jo det beste av flere «verdener»: lave transaksjonskostnader samtidig som en beholder markedets fleksiblitet. 

Hverken Berit Svendsen (ex-Telenor) eller Sigrun Vågeng (NAV) kjøpte helt teorien om at delingsøkonomien radikalt ville endre samfunnet i retning av et «freelancer-marked». Dette vil bare ha marginale effekter på hvordan samfunnet ville fungere. Det er fleksibilitet innenfor den sosiale strukturen vi har, som vil være grunnlaget for fremtidens digitale Norge.

Skal en oppsummere i en enkel setning om hva som skal til for at Norge skal stå rustet til å møte den digitale revolusjon, må det være dette: Innovasjon er tverrfaglighet.

Digitaliseringen vil endre kommunikasjonen mellom mennesker (sosiale medier), forandre arbeidsprosesser (kunstig intelligens og roboter), og endre vårt forhold til  offentlig sektor (selvbetjente tjenester i kommunen som du kun vil finne på din smarttelefon). 

Stor ros derfor til Nokios som satte disse spørsmålene på dagsorden. De fortjener en offentlig debatt.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen