KOMMENTAR: Akson

God dag Akson! Økseskaft

Helsedirektør Bent Høie og direktør for e-helse-direktoratet Christine Bergland har begge vært ute for å forsvare Akson-prosjektet i flere fora. Men de svarer ikke på kritikken, skriver Christin Gorman.

Helsedirektør Bent Høie og direktør for e-helse-direktoratet Christine Bergland svarer ikke på kritikken mot Akson, mener Gorman.
Helsedirektør Bent Høie og direktør for e-helse-direktoratet Christine Bergland svarer ikke på kritikken mot Akson, mener Gorman. (Montasje: TU Media/Privat)

Helsedirektør Bent Høie og direktør for e-helse-direktoratet Christine Bergland har begge vært ute for å forsvare Akson-prosjektet i flere fora. Men de svarer ikke på kritikken, skriver Christin Gorman.

  • Debatt
Christin Gorman er systemutvikler i Kodemaker. Foto: Privat

Fagmiljøer innen helse og IT har snakket om det lenge (jeg skrev litt om det her), men nå har omsider store generelle nyhetsmedier som Aftenposten begynt å omtale Akson-prosjektet.

De tar opp et viktig aspekt – nemlig det at konsulenter sitter på begge sider av bordet og bestemmer ting som i størst mulig grad øker inntjening for sitt eget konsulenthus.

Dette er alvorlig og bra å ta tak i, men Aftenposten adresserer dessverre ikke aspektene som har gjort Akson kontroversielt ellers. Nemlig hvordan både konsulenter og fast ansatte har valgt en prosjektgjennomføring som går imot alt vi har lært om softwareutvikling og hvordan man unngår katastrofer.

Svarer ikke på kritikken

Helsedirektør Bent Høie og direktør for e-helse-direktoratet Christine Bergland har begge vært ute for å forsvare prosjektet i flere fora. Men de svarer ikke på kritikken! God dag mann, økseskaft.

Personlig så jeg dem begge i et dialogmøte om Akson-prosjektet 12. desember i fjor (2019). Det var veldig interessant. Det jeg hadde lyst til å lære, var:

1) Hva er det egentlig de skal lage? Og hva gir inntrykk av at det skal koste hele 11 milliarder kroner? Hvorfor ikke 5 milliarder? Eller 100 millioner?

2) Hvorfor de ikke vil bryte det opp i flere mindre deler, når all erfaring tilsier at mindre prosjekter har større sjanse for suksess?

Her ser vi svaret på punkt 1 slik Bergland presenterte det:

Altså… hæ? Hva er det vi ser her egentlig? Det er en grunnmur i bunn – hva denne innebærer står ikke på sliden og ble heller ikke beskrevet av Bergland.

Over grunnmuren med tittelen «Akson» – hva er det som ligger her? Det står det heller ingenting om, og ble heller ikke utdypet videre. Det er «en plattform» – ok? Hva legges i det?

Boksene på toppen, omgitt av blomster, tror jeg skal illustrere alle små konkrete applikasjoner som skal kunne lages når elementene på bånn er ferdig. Men noen eksempler på hva det kunne være, kom ikke frem.

Mange spørsmål 

Jeg har så mange spørsmål. Hvor ligger dataene? Hvordan er dataene strukturert? Hva er det som egentlig ligger i de fargede boksene? Hva skiller plattformen fra grunnmuren? Hva er det de forskjellige brukerne skal måtte forholde seg til av systemer? Hva er det egentlig vi sitter igjen med etter 22 milliarder kroner? Har vi en plattform vi så kan begynne å lage faktiske brukbare applikasjoner på toppen av? Eller skal disse blomstereng-boksene også utvikles som del av Akson? Hvem har ansvaret for å lage dem?

Men viktigst av alt, hvem ser på en slik vag og intetsigende visjon og sier «Wow! Dette høres ut som en helt spektakulær idé! Hvor mye vil du ha? 22 milliarder sier du? No problem! Kjør på!»?

Svar på punkt 2 var også spennende. «Vi bryter naturligvis dette opp i mindre biter! Bare se her:»

Seriøst? «Steg 1» etterfulgt av «Steg 2» fulgt av «Steg 3»?

Er dette en vits? Hva for en prosjekt-plan er dette? Dette hører hjemme i en Dilbert- eller Lunch-stripe. Makan til pinlig. Jeg prøver å se for meg at jeg skal inn og overbevise sjefen om at jeg har en god idé jeg ønsker bevilgninger til:

«Jo, nå skal du høre her, sjef: Jeg har en fantastisk idé til hvordan vi løser helse-utfordringene våre! Først lager vi «en grunnmur» med en «plattform» på toppen, så kan man lage masse applikasjoner på toppen! Arbeidet tenker jeg dele opp i «steg 1», etterfulgt av «steg 2», «steg 3» osv., og etter «steg 5» så er vi i mål. Jeg trenger bare 22 milliarder kroner og rundt 10 år. Greit?»

Det går da virkelig ikke an! Det er faktisk ikke så vanskelig å komme med konkrete forslag. Jeg har gjort det selv her og her for eksempel, hvor jeg argumenterer for at man ikke trenger en plattform overhodet for å løse helse-utfordringer.

Feilinformert

En annen ting som kom tydelig frem på dette dialogmøtet, og igjen her i Aftenposten, er at Høie er grunnleggende feilinformert om hva ekspertene har anbefalt når det kommer til prosjektgjennomføringen.

Høie tror at man allerede har utredet muligheter for å dele opp Akson-ambisjonene i mindre deler. Han har blitt fortalt at eksperter har kommet frem til at dagens giga-prosjekt var det beste alternativet.

Dette er ikke sant.

Når han sier at eksperter har anbefalt dagens strategi, så refererer han til KS1-utredningen, der man drøftet hvordan man løser problemene med helsejournal-samhandling i ett prosjekt. Trenger vi erstatte alle journal-systemer, eller bare «hacke til» dagens løsninger og legge til noen små tjenester her og der, spurte man.

Som vanlig i offentlig sektor får man altså feil svar når man stiller feil spørsmål. Det man burde drøftet er hvilke prosjekter som til sammen kan løse utfordringene med journal-samhandling.

Det er det, såvidt meg bekjent, ikke gjort noen offentlige utredninger om. Det er dette vi bør snakke om. Hvordan deler vi Akson-prosjektet opp mest mulig hensiktsmessig? (Nei, svaret er ikke «steg 1», «steg 2» og «steg 3»).

Jeg har prøvd å være et godt eksempel ved å komme med et konkret forslag. Ser gjerne at andre kommer med noe litt mer konkret også. Så kan vi diskutere faktiske alternativer og få et mer realistisk kostnadsbilde.

Dette innlegget ble først publisert på Gormans blogg

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)
Til toppen