Har fremtidens bank noen fremtid?

Banknæringen er den mest innovative og produktive næring i Norge. Hvorfor?

Illustrasjon.
Illustrasjon. (Bilde: Colourbox)

Banknæringen er den mest innovative og produktive næring i Norge. Hvorfor?

«Ingen bank som bare er på Internett, vil noen sinne lykkes». Det var holdningen for 20 år siden. Men slik har det ikke gått. Norske banker var blant de første i verden som etablerte nettbank. Siden den gang har det gått slag i slag. Det har vært en rask digitalisering av så vel de interne prosessene som av kommunikasjonen med kundene. Chatterobotorer, kunstig intelligens og «dashboarder» er for lengst blitt teknologier som nær sagt alle banker benytter seg av.

Resultatet er at bankene i dag den mest innovative næringen her i landet og den med størst produktivitetsvekst, som Sentralbanksjefen sa i sin årstale i fjor. På noen områder som mobil betalingstransaksjon, tar de også sikte på å bli verdensledende.

Hvordan har dette skjedd? Ikke bare ved å være dyktige til å ta i bruk ny teknologi. Større betydning har valg av strategisk posisjon og lederskap vært. For å forklare dette nærmere skal vi se på to av de utfordringer bankene har i dag.

Utfordringen i «open banking»

I september i år vil EUs nye regulatoriske utfordring, PSD2, innføres. Det direktivet vil regulere betalingstjenestene i EU, og i EØS-området som Norge er en del av. Det åpner opp for «open banking». «Open banking» betyr at en tredjepartsleverandør kan få tilgang til bankdata gjennom åpne API-er. Dermed vil bedrifter, som ikke nødvendigvis er banker, kunne utvikle og levere nye tjenester til bankkundene. Konkurransen innen bankmarkedet vil dermed øke ved at kundene får flere valgmuligheter.

For bankene betyr dette at de kan miste kundeforholdet.

Men «open banking» er ikke bare en trussel, men også en mulighet. Den ligger i at samarbeid med nye aktører, kan øke innovasjonstakten i utviklingen av nye tjenester, og redusere kostnader og kompleksiteten i kundeforhold hvor kunden har mange konti på flere digitale kanaler. «Open banking» gir også bankene muligheten til å lansere tjenester til markedet hurtigere enn bankene selv kunne ha gjort. I tillegg kan den enkelte bank lage egne «pakketerte» tjenester som vil differensiere seg fra andre banker. 

Under Future Bank 2019  i regi av Finans Norge og IKT Norge, ble to scenarier for hvordan dette ville kunne utvikle seg, presentert. Ett scenario var at hver enkelt bank åpner opp sine data med API-er. Et annet var at en samler all informasjon om betalingskonti kun på ett sted, på tvers av banker. Det er dette scenariet Nets nå vil utvikle i samarbeid med bankene.

Fremtidens bank, basert på «open banking», vil ikke la seg realisere før om en 5-10 år. Men EUs krav er en realitet som norske banker allerede nå forholder seg til. En av dem er DnB som har etablert en API-protal, og skissert en API-forretningsmodell. Det samme har har Nordea gjort. I høsten i fjor har Nordea jobbet sammen med over 1000 utviklere om åpne API-er med tilknyttede betalingstjenester.

«Open banking»  åpner derfor opp for en strategisk diskusjon av hva bankene skal være i fremtiden: Som nettbutikk for ulike betalingstjenester eller som del av et øko-system hvor andre samarbeidende parter inngår? Som en nisje-bank som betjener lokale markeder, eller som en «wall-to-wall» bank som dekker alle områder?  

Den diskusjonen pågår nå for fullt i alle norske banker. Samtidig som «open banking» representerer en konkurransemessig utfordring for norske banker, har Vipps sett på muligheten for å bli en ledende aktør internasjonalt på mobil betalingstjeneste.

Verdensmesterkap i betalingsformidling?

I 2015 utviklet DnB Vipps som et system for overføring av småpenger via mobilen til dine venner. I 2018 ble Vipps fusjonert med BankID- og BankAxcept-samarbeidet til Vipps AS

I april i fjor inngikk Nets et samarbeid med Alipay som er verdens største mobile betalingstjeneste. Avtalen gjør det mulig for kinesiske turister å bruke Alipay i butikker i Norge.  I desember i fjor inngikk Vipps en utvidet avtale med Alipay. Avtalen innebærer at norske brukere kan bruke Vipps i utlandet.

Berit Svendsen fortalte engasjert på Software 2019 om denne strategiendringen: I løpet av kort tid er Vipps i ferd med å gå fra å være en vennebetalingstjeneste, til å bli en ordinær betalingstjeneste som omfatter både netthandel, fakturaer og betaling i butikk ved hjelp av QR-kode. I tillegg er strategien lagt for å bli en ledende internasjonal aktør for mobile betalingstjenester - i samarbeid med sin største konkurrent.

Hvorfor er finansnæringen så innovativ?

Grunnlaget ble lagt allerede i 1972 da bankene ble enige om samarbeid om betalingstjenester, og etablerte Bankenes Betalingssentral, nå Nets. Senere, i 2003, kom BankID med sikker identifikasjon og pålogging på nett. BankID brukes i dag både i banknæringen, og – etter noe nøling - også i offentlig sektor. Disse tiltakene effektiviserte ikke bare betalingstransaksjonene, men bidro i høy grad til den tillit bankene i dag har i samfunnet. Begge deler baserer seg på samarbeid mellom aktører som ellers konkurrerer seg i mellom.

Men som de to eksemplene om «open banking» og Vipps viser, er også viljen til åpenhet og samarbeid med eksterne aktører, viktig. Samarbeid med teknologipartnere og potensielle konkurrenter, er avgjørende for at finansnæringen skal kunne utvikle seg videre. AliPay er f.eks potensielt den viktigste konkurrenten til Vipps, og ville lett kunne utkonkurrert Vipps. I stedet har man valgt samarbeid. 

Dette initiativet må også sees i en større politisk sammenheng. I en situasjon hvor tilliten til både USA og Kina når det gjelder teknologi er synkende, kan behovet for en sterk europeisk leverandør gi norsk banknæring en betydelig strategisk fordel.  

Den strategiske utfordingen som «open banking» gir norske banker, er derfor ikke på teknologibruken. Utfordringen ligger i endring av forretningsmodellen: Vil den enkelte bank gå alene i sin «åpenhet» overfor tredjepartsleverandør; vil de samle seg om noen felles konkurranseflater som med Bankenes Betalingssentral i sin tid, og som Nets nå ønsker; vil de bevisst inngå samarbeid med norske IKT-partnere for å bygge opp en effektiv barriere mot Google, Facebook og andre som nå går inn i markedet for betalingstjenester? Vil finansnæringen være en fødselshjelper for en konkurransedyktig IKT-industri på dette området? 

En av forutsetningene for den posisjon bankene i dag har, er «god digital ledelse». Det innebærer ikke at det er teknologer som har styrt denne utviklingen, men at finansnæringen har hatt ledere som har omgitt seg med gode teknologer, som selv  har vært nysgjerrige på ny teknologi, og som har vært villig til å satse på prosjekter som i utgangspunktet «ikke lønner seg». Prøving og feiling, og manglende  «risikoaversjon», har vært noen av kjennetegnene.

Det har også vært viktig hvilke grep myndighetene har tatt i form av regulatoriske tiltak. Finanstilsynet har til nå vist seg å være svært fremoverlent i disse spørsmålene. I løpet av høsten vil det komme en «regulatorisk sandkasse» med Finanstilsynet som ansvarlig, etter mønster fra tilsvarende i Storbritannia. Formålet er å teste ut teknologi og forretningsmodeller i en «innovasjonslab» før de eventuelt blir satt i kommsersiell drift og underlagt et regulatorisk regime. Erfaringene fra Storbritannia er at denne formen for «innovasjonslab» ikke bare var til hjelp for bankene og teknologiutviklerne, men at det også ga tilsynsmyndighetene bedre forutsetninger for hvordan markedet kunne reguleres. Myndighetenes deltagelse har derfor vært helt avgjørende for innovasjonstakten, konkurransen og tjenestetilbudet i bankmarkedet.

«Fremtidens Bank» vil fremdeles kunne ha en fremtid. Men det er ikke teknologivalget som er avgjørende, men hvordan forretningsmodellen endres i forhold til den samspillende effekt av endringer i omgivelsene (teknologi, nye aktører, regulatoriske endringer), hvilke partnerskapsløsninger en inngår, og hvordan det til sammen kan bygge kundetillit i en internasjonal konkurranse.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen