Illustrasjon.
Illustrasjon. (Bilde: Colourbox)

Hva blir SKATEs videre skjebne?

Politidirektoratet har trukket seg fra det statlige samarbeidsorganet SKATE. Det er et større problem for SKATE enn for Politidirektoratet.

Begrunnelsen Politidirektoratet gir er at deltagelsen gir ingen eller liten verdi for Politiet. I utmeldingsbrevet peker de også på at Difi har presisert at etatene ikke skal representere sine egne interesser, men det som samlet sett er best for helheten i forvaltningen. Indirekte sier derfor Politidirektoratet at etatene her har en rollekonflikt i forholdet mellom egeninteressen og felleskapet. 

Nå er det ikke slik at Politiet ikke er en viktig aktør i tverrgående digitaliseringsprosjekter, og at de i den sammenheng ikke tenker helhet for forvaltningen. Tvert om, de deltar faktisk aktivt i flere slike prosjekter som har til formål å gi gevinster til innbyggerne, næringslivet og forvaltningen samlet sett, slik SKATE ønsker. Men de finner altså ikke at SKATE er et egnet forum for nettopp det.

Utmeldingen er derfor et signal om at noe kan være  galt med SKATE. Noe av problemstillingen ligger i skviset mellom ulike styringsprinsipper, ikke bare mellom «egeninteressen» og «felleskapsinteressen», men også i hva som er en effektiv styringsstruktur for tverrgående digitaliseringsprosjekter. Det er grunn til å se nærmere på akkurat den problemstillingen, særlig når SKATE nå skal evalueres av et eksternt firma.

Men la oss først se på det utkastet til nytt mandat som SKATE utarbeidet i fjor vår. Dette mandatforslaget sier nemlig mye om hvordan SKATE – eller egentlig Difi og KMD – tenker om SKATEs fremtidige rolle og styringsstruktur.

Forslaget til nytt mandat for SKATE

SKATEs nåværende mandat finner du her. Forslag til nytt mandat ligger på www.einnsyn.no. Det nye mandatet avviker fra det nåværende på 4 områder:

1. Mens SKATE tidligere skulle gi råd til Regjeringen, skal SKATE nå gi råd til Difi. Difi skal da på selvstendig grunnlag bruke SKATEs råd til å gi innspill til KMD. Dette er en endring som er ønsket av KMD, og begrunnes med at det er Difi – og ikke SKATE – som er deres organ for strategisk rådgivning innen digitalisering.

2. I nåværende mandat skal det tilstrebes konsensus, det vil si at SKATE skal legge frem enstemmige råd. Dersom det ikke oppnås, kan en levere en delt innstilling til KMD. I det nye forslaget pålegges Difi «som premissgiver for samordning» aktivt å bidra til at en oppnår full enighet. Dersom det ikke skjer, skal den eller de etater som er uenige, formidle dette til KMD, samt til etatens eget eierdepartement. Dette innebærer at Difi mer aktivt må arbeide for at «alle er med», samtidig som terskelen for skriftlig å angi sin uenighet, blir høyere.

3. Forslaget til nytt mandat har et punkt som ikke finnes i det gamle mandatet: «Gjennom samarbeid med Difi skal SKATE ha en sentral rolle i gjennomføring, oppfølging og utvikling av de til enhver tid gjeldende digitaliseringsstrategier for offentlig sektor». Dette griper direkte inn i styringsstrukturen for forvaltningen. KS har f.eks. pekt på at de forutsetter at SKATE/Difi samarbeid ikke skal noen sentral rolle i gjennomføringen av kommunesektorens digitaliseringsstrategi; det har de egne etablerte organer og strukturer for (KommIT-rådet). Det samme gjelder e-helse-sektoren som også har egen styringsstruktur, samt alle de mindre tverrsektorielle digitaliseringsprosjektene som nå pågår. Politiets utmelding av SKATE må nok sees i lys av at behovet for styring av deres egen deltagelse i tverrgående digitaliseringsprosjekter, skjer gjennom samarbeidende etater, fremfor gjennom et overordnet organ.

4. Interessant nok er et punkt i det nåværende mandatet ikke tatt med i forslaget til nytt mandat, nemlig oppgaver knyttet til felleskomponenter, arkitektur, etc. (Veikart for felleskomponentene er en oppgave som allerede er overført fra SKATE til Difi). Dette er interessant fordi SKATE i sin tid nettopp ble etablert for å følge opp arbeidet med felleskomponenter, og hvor felles utvikling og finansiering var sentrale temaer. Det kan tyde på at fokus flyttes fra utvikling av grunnelementer av betydning for felleskapet, til deltagelse i konkrete digitaliseringsprosjekter. 

Det er tvil om at forslaget til nytt mandat er ment å styrke Difi som organ for sterkere styring og samordning av digitaliseringen i forvaltningen, og at SKATE skal være et instrument for å oppnå akkurat det.

Så spørsmålet er om hvordan dette står i forhold til gjeldende styringsprinsipper i forvaltningen. Eller mer presist: Er en slik styringsstruktur som SKATE/Difi her legger opp til, den mest effektive form for å få fart på digitaliseringen?

Spagat-strategien

SKATE har noen grunnleggende utfordringer:

  • På den ene side er det et behov for «sterkere samordning og styring av digitaliseringen», samtidig som «den enkelte sektor fortsatt har ansvar for egen virksomhetsutvikling». Begge deler er nedfelt i Digital Agenda, og har i alle år vært grunnsteinen i forvaltningsutviklingen. Den formelle og den uformelle styringsstrukturen kommer her i klem, og skaper usikkerhet, noe som reflekteres i Politidirektoaterets utmeldingsbrev. Både behovet for sterkere styring og ansvaret for prioritering innenfor egen etat, er like legitime behov, men de må balanseres.
  • Styringsstrukturen i forvaltningen generelt sett er sterkt hierarkisk, etatsbasert og målstyrt gjennom de prinsipper som er nedfelt gjennom New Public Governance-filosofien (NPG). NPG har i mange år vært selve grunnlaget for den styringsfilosofien en har i forvaltningen i dag. 
  • I de senere årene har en annen styringsfilosofi vokst frem og fått stor utbredelse: New Public Governance (NPG). NPG baserer seg på samstyring og tillit mellom likeverdige aktører med felles mål. NPG er ikke bare en reaksjon på den spesialiseringen, sektoriseringen og desentraliseringen som NPM krever. Den er også svaret på ønsket om horisontal koordinering og integrert tjenesteproduksjon på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. De fleste tverrgående digitaliseringsprosjekter i  forvaltningen i dag, bygger på denne styringsstrukturen. Det gjelder DSOP-samarbeidet og de prosjektene som kommunesektoren i dag kjører i samarbeid med en rekke statlige etater (NAV, BUFDIR etc).
  • Et poeng her er at erfaringene fra slike tverrgående digitaliseringsprosjekter, har gitt viktige innspill til utviklingen av fellekomponentene. Tverrgående digitaliseringsprosjekter basert på samstyring har derfor gitt konkrete innspill til det som er av betydning for felleskapet! Det er altså en vinn-vinn-situasjon.

Så her står to styringsprinsipper mot hverandre: Linjestyring og samstyring. Den styringsstruktur som SKATE tilsynelatende legger opp til, er en hybrid variant: Som et overordnet organ for koordinerering og samordning, men også for å inneha en sentral rolle i bl.a gjennomføringen av «de til enhver tid gjeldende digitaliseringsstrategier for offentlig sektor».

Dette er disse temaene som burde stå sentralt i den evalueringen av SKATE som nå skal foretas. Det blir spennende å se resultatet – til sommeren?


Arild Haraldsen har bidratt til digi.no med debatt, kommentarer og bokanmeldelser i mange år. Haraldsen var tidligere adm dir i NorStella, og i den anledning ansvarlig for Samhandlingsarenaenen i forskningsprosjektet Semicolon. Nå selvstendig konsulent med oppdrag innen strategisk bruk av IKT, foredrag og debattleder. Haraldsen har skrevet en rekke fagbøker innen sitt område.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen