DEBATT

Hva er deling av data?

Norske offentlige data og registre er i verdensklasse; Altinn er blitt verdenskjendis i følge digitaliseringsministeren; og arbeidet med interformasjonsforvaltning vekker internasjonal anerkjennelse.

Illustrasjon.
Illustrasjon. Foto: Colourbox
Arild HaraldsenArild HaraldsenBidragsyter
20. mai 2019 - 14:00

Før sommeren kommer Regjeringens Digitaliseringsstrategi som har «deling av data» som hovedtema.

Her har vi en unik mulighet til å ta store grep videre i digitaliseringen av Norge, og det med rette: Deling av data bidrar til mer effektiv utvikling av offentlige tjenester, og som grunnlag for konkurransedyktig næringsutvikling.

Men som skattedirektør Hans Christian Holte helt riktig påpeker, er det mange avklaringer som må gjøres før «data kan bli til gull». Her kommer et forsøk på en ren faktabeskrivelse av hva denne problemstillingen går ut på som innspill i den videre debatt og behandling av Regjeringens digitaliseringsstrategi.

Bakgrunn: 

  • Begrepet «once-only» oppsto første gang i et EU-dokument fra 2003. Begrepet betyr at innbyggere/næringsliv ikke skal behøve å registrere på ny data som det offentlige har fra tidligere. Fra å være et begrep som skal gjøre det lettere å kommunisere med forvaltningen, er begrepet utvidet til at «deling av data» er et strategisk grunnlag for en effektiv forvaltning og et konkurransedyktig næringsliv.
  • Selv om prinsippet er gammelt, er det først i 2014 at dette fikk en praktisk løsning. Norge var her et foregangsland ved å utvikle løsningen «digitalt samtykke», som nå anvendes på en rekke prosjekter i samarbeid mellom finansnæringen og forvaltningen. Prosjektet har vakt oppsikt i det internasjonale finansmiljøet.
  • I flere år har det nå vært et samarbeid mellom Brønnøysundregistrene/Altinn og Difi om «informasjonsforvaltning». Dette har resultert i produktet Datakatalog og prosjektet «Orden i eget hus». Begge er grunnstammen i den videre utvikling av «deling av data».
  • Det skjer en endring bort fra kasuistisk lovgivning i retning av mer generelle hjemler som i større grad tar hensyn til mottagende enhets behov. Det er også tatt initiativ til å sanere begrepsmangfoldet, jfr. reduksjon av varianter av begrepet «samboer».
  • Digitaliseringsrundskrivet likestiller «lovhjemmel» og «dynamisk samtykke» som rettslig grunnlag for deling av data. Rundskrivet pålegger etatene å dele data selv om gevinstene ikke kommer hos avgivende, men mottagende, enhet.
  • Tjenesteutviklingen innenfor offentlig sektor har dreid i retning av «livshendelser» fremfor enkeltstående tjenester; dette driver frem datadeling innenfor egen etat og mellom etater, jfr. NAVs nye digitaliseringsstrategi
  • Det er igangsatt en rekke prosjekter om «deling av data» mellom offentlig og privat sektor, og mellom kommuner og statlig sektor. Alle disse prosjektene kan vise til betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. «Helsedataplattformen» er utpekt som sentral for deling av helsedata til forskningsmiljøer og næringsliv.
  • Digital 21 leverte sin innstilling i fjor høst. Der pekes det på at tilgjengeliggjøring av offentlige data er et sentralt virkemiddel for næringslivsutvikling. En mener dette særlig må brukes i sektorer hvor Norge fra før har et fortrinn, som havbruk og skipsfart, men også innen jordbruk og transport. Fra 6. juni i år settes i gang et slikt prosjekt innen sjømatindustrien. Alle disse sektorene har verdikjeder hvor offentlig og privat sektor går over i hverandre.
  • «Deling av data» har betydelig politisk støtte, men mye må avklares før en «kan lage gull av data». Sentrale problemstillinger er datakvalitet og forvaltningsansvar; tekniske løsninger knyttet til ulike anvendelsesområder; arbeidsfordelingen mellom etater, og i forholdet til  privat sektor; hvordan det påvirkerer innovasjonsevnen i offentlig sektor; hvilken infrastruktur som skal formidle dataene, etc.
  • Digitaliseringsministeren har særlig pekt på Altinn som en grunnleggende infrastruktur som nå også benyttes som formidler av data mellom private (bank og eiendomsmegler). Altinn som plattform har vakt internasjonal oppsikt og ble berømmet av digitaliseringsministeren under ODA-prosjektes Prestisjedag nylig.
  • Det blir fra 1.1. 2020 etablert et nytt Digitaliseringsdirektorat som etter planen skal være mer næringsrettet enn nåværende Difi. Altinn, deler av Difi, og Digital 21, er blant de enheter som skal inngå i dette nye direktoratet. «Deling av data» vil være sentralt arbeidsområde i dette nye direktoratet.

Problemstillinger:

  • Hva er data? Det snakkes som om «deling av data» er en entydig størrelse. Det er imidlertid forskjell på persondata, tilstandsdata, aggregerte data og «felleskapsdata» (så som Folkeregisteret), og strukturerte og ustrukturerte data. Det er også forskjell på historiske data (som kan brukes til analyseformål), og sanntidsdata som brukes til tjenesteutvikling. Bruksområdene her er forskjellige, og anvendelse av rettslig grunnlag er ulikt.
  • Hvilke teknologiske løsninger? Det er en faglig uenighet om hvilke teknologiske løsninger som skal legges til grunn, hvilke metoder for beskrivelse av data som skal gjelde, og hvilke tekniske løsninger som er mest anvendelig på hvilke områder.
  • Hvilken infrastruktur for datadeling bør brukes? Man snakker om «plattform av plattformer» med en føderert struktur som dataformidler. Altinn er et slikt alternativ og nylig kåret til «verdens beste plattform for rapportering mellom forvaltning, innbyggere og næringsliv» (Digital Evolution Index). Difi på sin side ser på muligheten av å utvikle en «datafordeler» etter mønster av Danmark.
  • Deling av data som forvaltningsreform? «Deling av data» reiser spørsmål om ikke endring av oppgavefordelingen internt i statlig sektor kan redusere behovet for deling av data. «Deling av data» kan derfor fremstå som et virkemiddel for en forvaltningsreform. Problemstillingen er imidlertid at mye deling av data skjer mellom stat og kommune hvor det er vanskelig å se noen annen oppgavefordeling.
  • Ny ansvarsfordeling mellom etatene? «Deling av data» reiser nye problemstillinger i forholdet mellom avgivende og mottakende enhet. Avgivende enhet kan få et større (drifts)ansvar for mottagerenhetens drift og kvalitet i tjenesteytelsen. Dette gjelder også når mottager er privat sektor.
  • Styringsprinsippene utfordres? «Deling av data» utfordrer styringsprinsippene i forvaltningen mht. sentral styring vs initiativ i etatene, og målstyring vs samstyring i prosjektgjennomføringen. Det er et grunnleggende prinsipp i vår forvaltning at «policy» lages sentralt, mens det er etatens ansvar å gjennomføre policy, altså at prioriteringen ligger i etatene.
  • Tradisjonelt tankemønster endres? Samarbeid om deling av data mellom privat og offentlig sektor, har vist seg å gi «press» til offentlig sektor om å tenke annerledes omkring sin tjenesteyting. Et eksempel er hva «digital eiendomshandel» har hatt for nytenkningen mellom Brønnøysundregistrene og Kartverket, og for Kommunal- og moderniseringsdepartementets og Næringsdepartementets holdning til bruk av Altinn. Altinn blir her for første gang brukt som infrastruktur mellom to private aktører.
  • Endret arbeidsfordeling privat – offentlig sektor? Deling av data fører til at privat sektor kan utvikle tjenester som offentlig sektor ikke finner det formålstjenelig å utvikle selv. Et eksempel er hva en leverandør i Bergen har gjort i form av en «app» for å vise badetemperatur og vannkvalitet på offentlige badeplasser i Bergen. Dette reiser spørsmålet om hvor langt inn i den offentlige verdikjeden private aktører kan gå.
  • Deling av helsedata som næringsutvikling? Inen helsesektoren kan eks tilgang til offentlige data for analyser ved hjelp av kunstig intelligens av aggregerte data fra vevsprøver, føre til mer treffsikre kreftdiagnoser. Ved å «sluse» slike data til norske forskningsmiljøer og norske bedrifter (gjennom regulering etc), fremfor å gjøre disse tilgjengelige for store amerikanske IKT-leverandører (Facebook, Amazon, Google) kan en bygge opp et effektivt vern mot at f.eks.  Google blir en ny helseleverandør.
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.