KOMMENTAR: Gamestop-saken

– Hva har Gamestop-saken til felles med konflikten mellom Apple og Facebook?

Tor W. Andreassen er professor og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole
Tor W. Andreassen er professor og tilknyttet DIG-senteret ved Norges Handelshøyskole (Foto: NHH)
  • Juss og samfunn

Spillkonsoll-selskapet Gamestop med slagordet «Power to the gamers», har vært i nyhetene i slutten av januar. Utgangspunktet var at de lenge har slitt med dårlig økonomi og synkende aksjekurser. Dette gjorde at en rekke store hedgefonds så en mulighet og veddet på at Gamestop-aksjen vill synke ytterligere, og shortet den. Det vil si å låne aksjer av andre for å selge i dag med tilbakebetaling senere til en lavere pris og dermed gjøre en fortjeneste.

Dette spillet på Wall Street opprørte gamere og andre småspekulanter som ønsket å peke nese til de profesjonelle spekulantene – gjerne ved å påføre dem et stort økonomisk tap. Og det gjorde de!

En armada av småinvestorer bestemte seg for å snu trenden ved å kjøpe Gamestop-aksjer (og gjerne selv tjene noen penger i prosessen). Plattformene de benyttet var Robinhood og Reddit – to plattformer utviklet for å demokratisere aksjehandelen ved gjøre det lettere for ikke-profesjonelle investorer å investere.

Resultatet var at de presset prisen på aksjen oppover fra 400 kroner den 20 januar, til en toppnotering på 1400 kroner tre dager senere. I etterkant har aksjen falt til 800 kroner. I løpet av en kort periode måtte en rekke hedgefond spekulanter realisere store tap – hele 20 milliarder dollar ifølge nettstedet Fortune.

Hva er moralen? David slo Goliat og påførte hedgefondene smerte. I prosessen endret de kanskje daytrading for alltid. Nå må det sies at det å kunstig øke kursen, som i tilfellet Gamestop, er uetisk – spesielt når det er snakk om private småinvestorer som kommer sent inn i utviklingen.

I en annen del av økonomien utkjempes en annen krig som også handler om de store mot de små. Facebook er i konflikt med Apple – der Apple ivaretar brukernes rett til privatliv ved å nekte apper fra å uhemmet tappe mobilen for data. Argumentet deres er at reklameindustrien har eksistert i lang tid uten slik tilgang på data. Dette rammer Facebook, som bruker disse dataene for å få innsikt om menneskers gjøremål 24/7 og selge denne innsikten til annonsører. Apple har et poeng.

Facebook eier Whatsapp, Instagram, og Messenger som har henholdsvis 2,6 milliarder, 2 milliarder, 1,1 milliarder, og 1,3 milliarder brukere. Hvert minutt, døgnet rundt, hele året, deles det globalt 42 millioner Whatsapp-meldinger, og det lastes opp 146.000 bilder på Facebook. instagrambrukerne legger hvert minutt ut i underkant av 350.000 meldinger og 150.000 meldinger deles via Messenger.  Facebook vet med andre ord mye om sine brukere – for mye kanskje?

Apple mente det, og endret personvernreglene i operativsystemet IOS14 for Iphone og MacOS Big Sur på iPad og Mac. Mark Zuckerberg reagerte spontant og betalte for store annonser i nasjonale aviser der han hevdet at Apple ville ødelegge for alle små og mellomstore virksomheter, som ifølge ham var avhengige av å annonsere på Facebook. Et hult argument, vil mange hevde.

Kollisjonen oppstår fordi det er to svært ulike forretningsmodeller som står mot hverandre.   Apple er et livsstilsmerke, og en del av den livsstilen de selger er at brukerne har kontroll over sitt privatliv, og Apple ønsker å hjelpe dem det. Facebook er et IT-algoritmeselskap som lever av å samle så mye data om brukerne som mulig. Resultatet er at Facebook-brukerne ikke lengre er kunder, men selve produktet.

Hva er moralen? Det store spørsmålet er om virksomheter skal betjene sine kunder eller om de skal utnytte kundene for å betjene sin virksomhet?

Fordi Facebooks strategi er på kollisjonskurs med samfunnsnormen om å se selskapet som en positiv bidragsyter til samfunnets individer i rollen som innbygger, konsument, eller kunde – være en god nabo, vet jeg hvor jeg ville satt sparepengene mine.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)
Til toppen