Jeg kjørte bil ulovlig i et halvt år uten at jeg visste det!

Med smartere rutiner og digitalisering kunne jeg vært skånet for både økonomiske tap, frustrasjon og skam ved feilaktig å bli stemplet som lovbryter.

Med smartere rutiner og digitalisering kunne jeg vært skånet for både økonomiske tap, frustrasjon og skam ved feilaktig å bli stemplet som lovbryter.

  • Debatt
Thomas Tømmernes, Head of IT-Security i Atea Norway.
Thomas Tømmernes, Head of IT-Security i Atea Norway. Foto: Atea / Daniel Jacobsen

I begynnelsen av mai var min bil en av 54 biler som ble avskiltet i en storaksjon ved Taraldsrud kontrollstasjon på E6 sør for Oslo. I løpet av fem timer ble over 5000 biler stoppet i et samarbeid mellom representanter fra Statens vegvesen, politiet (UP), Arbeidstilsynet, Skatteetaten/NAV og Tollvesenet.

Jeg er en mann som er tilhenger av regler og prosesser og at det stilles krav til folk for å etterfølge disse. Så da jeg ble stoppet av politiet for først å blåse i en alkoholtest så tenkte jeg oppriktig at betjenten både var imøtekommende og at de burde gjennomføre slike kontroller oftere.

Det var først da jeg ble sendt videre til representanten fra Statens vegvesen at jeg ble både overrasket og svært utilpass. Vedkommende kunne nemlig fortelle meg at bilen min var begjært avskiltet i november 2018. Jeg ble naturligvis kald innvendig og enormt overrasket over denne opplysningen, og prøvde å argumentere for at her måtte det være noe feil i systemet deres.

Ikke første gang

Min Mitsubishi Outlander er en 2014-modell som jeg har hatt siden bilen var ny. Den hadde hatt sin første EU-kontroll på merkeverkstedet på Risløkka i Oslo i september 2018. Dette kunne jeg fremlegge kjøpskvittering på, men fant ikke selve EU-kontrollseddelen.

Ifølge funksjonærene fra Trafikkstasjon var dette en situasjon de hadde vært borti tidligere. De kunne fortelle at rutinene for innrapportering av godkjent EU-kontroll fra et utførende verksted til Statens vegvesen noen ganger ikke blir gjort i henhold til reglene, noe som selvfølgelig fører til at kjøretøyet blir registrert i deres systemer som ikke godkjent og begjært avskiltet.

De kunne videre informere meg om at de ville «klippe» skiltene, men at de kunne la meg kjøpe prøveskilt som varte til midnatt samme dag. Jeg ba imidlertid om å få kjøpe prøveskilter for to dager, slik at jeg kunne komme meg til verkstedet. Dette stred egentlig mot regelverket, men ettersom de så at det var begått en åpenbar feil, fikk jeg det innvilget.

Et stort men

Den frustrasjonen og skammen jeg opplevde overfor alle de statlige tjenestemennene, ved feilaktig å bli stemplet som lovbryter og deretter måtte stå i en lang kø for å få prøveskiltene, er det sikkert ikke vanskelig å forstå.

Da jeg møtte opp på verkstedet klokken 8 morgenen etter la heldigvis kundeservice seg flate for fadesen og gjennomførte en «ny» EU-kontroll på stedet, hvorpå jeg kunne kjøre de 300 meterne ned til Risløkka trafikkstasjon der jeg fikk tilbake skiltene.  
Verkstedet var forresten like imøtekommende når det kom til å gi meg en oppreisning for situasjonen, risikoen og ubehaget dette har påført meg.

Men, og det er et stort men her.

Uforståelig dårlig samhandling

Det at et verksted kan glippe i rutinene kan selvfølgelig skje, men det at jeg ikke blir informert av Statens vegvesen, tollvesenet eller Skatteetaten om at bilen min var begjært avskiltet er ganske uforståelig. Nå er det vel slik at det er forsikringsselskapet som krever inn veiavgiften på vegne av myndighetene, så her burde det vel også gått opp et lys for dem om at bilen min var begjært avskiltet. Men jeg har altså ikke hørt en lyd og auto-trekkene er bare blitt betalt fortløpende.

Jeg skal også prise meg lykkelig for at bilen min ikke har vært involvert i noen ulykker i perioden den har vært begjært avskiltet. Forsikringsselskapet mitt ville sannsynligvis dekket skade på motpart, men de ville trolig krevd utlegget tilbakebetalt fra meg. Skrekkscenarioet er selvfølgelig at en eventuell ulykke også hadde omfattet personskader av alvorlig art, som i verste fall kunne medført død eller invaliditet.

I tillegg til den enorme skyldfølelsen jeg kunne fått etter en slik ulykke, så ville det ført til personlig økonomisk ruin. Og i ytterste konsekvens kunne det ha ført til tap eller avslag på sikkerhetsklarering, som ville gjort at jeg ikke lenger hadde vært i stand til å utføre jobben min innen IT-sikkerhetsbransjen.

Burde være et minimum

Nå maler jeg fanden på veggen, men her mener jeg det er helt på sin plass. IT-systemer som snakker sammen og/eller melder fra om avvik, burde være et minimum man burde kunne forvente i det norske samfunnet i 2019.

Vi står med begge bena i den digitale revolusjonen: Det betyr at vi har teknologien som skal til for både å kvalitetssikre prosesser og innrapporteringer og ikke minst varsle bileiere som får sitt kjøretøy begjært avskiltet.

Inntil skrivelysten tar meg igjen kjører jeg i hvert fall en EU-godkjent bil.

Følg meg gjerne på Twitter under TTmmernes

Kommentarer (44)

Kommentarer (44)
Til toppen