Illustrasjon.
Illustrasjon. (Bilde: Colourbox)

Blockchain i offentlig sektor

Kan blokkjeder erstatte offentlige registre?

Kan blokkjedeteknologi revolusjonere offentlige registre – og kanskje offentlig sektor som helhet? Spør direktør i Brønnøysundregistrene, Lars Peder Brekk.

  • Debatt
Lars Peder Brekk, direktør i Brønnøysundregistrene. Foto: Marius Jørgenrud, digi.no

Brønnøysundregistrene har det siste året utforsket muligheter og utfordringer i et innovasjonssamarbeid med IBM.

Kan blokkjedeteknologi (blockchain / distributed ledger) føre til samfunnsmessige innsparinger på minst 15 milliarder kroner allerede om ti år?  Deloitte mener at potensialet kan være så stort i rapporten «Distribuert sannhet – potensial og barrierer for blokkjeder i norsk offentlig sektor».

Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Tiltrodd tredjepart overflødig

Blokkjeder er mest kjent som teknologien bak Bitcoin og andre kryptovalutaer. Vi kan se på blokkjeder som en gjennomsiktig, uforanderlig og distribuert hovedbok. Det som gjør at stadig flere ser på teknologien som revolusjonerende, er at det ikke lenger vil være nødvendig med en tiltrodd tredjepart. Eksempler på tiltrodde tredjeparter kan være banker, børser og offentlige registre.

Da Deloitte-rapporten ble lagt fram 15. mars i år, påpekte Kommunal- og moderniseringsdepartementet at teknologien fortsatt er i en tidlig fase, men oppfordret samtidig hele offentlig sektor til å starte utprøving.

Innovasjonssamarbeid

På dette tidspunktet var IBM og Brønnøysundregistrene allerede i full gang med utprøvingen. Bakgrunnen for samarbeidet var at Brønnøysundregistrene utfordret IKT-bransjen gjennom Altinn sitt innovasjonsprogram, innovation@altinn.

For Brønnøysundregistrene er det viktig å undersøke hvordan rollen som myndighetsutøver og tiltrodd tredjepart vil påvirkes og utvikles framover. IBM satser tungt innen blokkjeder flere steder i verden, blant annet på en blokkjedebasert logistikkplattform i samarbeid med shippinggiganten Mærsk.

Aksjeeierbok som blokkjede

Helt konkret tester vi ut om blokkjedeteknologi kan egne seg til å bygge en digital aksjeeierbok. Aksjeeierboken som blokkjede vil kunne være en transparent, uforanderlig, distribuert hovedbok som viser aksjonærer i unoterte selskap.

Vi undersøker potensialet for at det offentlige enkelt skal kunne høste dataene de trenger, redusere rapporteringsbyrden og effektivisere offentlig sektor. Samtidig vil allmenheten kunne få innsyn i eier- og interesseforhold i unoterte selskaper. I fortsettelsen kan man også se for seg muligheter for omsetning av aksjer i det unoterte markedet og finansiering av nyetableringer.

Gevinster

Allerede i sammendraget på blokkjederapporten skriver Deloitte at «vi må ikke bruke blokkjeder i dag. Norsk offentlig sektor har allerede løst noen av de grunnleggende problemstillingene blokkjeder kan bidra til å løse; vi har en legitim og effektiv myndighetsutøvelse, gode eksisterende registre.» Dette stemmer bra med våre foreløpige erfaringer og konklusjoner.

En del av gevinstene som blokkjeder kan gi, har vi allerede tatt ut på eksisterende teknologier og plattformer.

Flere av gevinstområdene som Deloitte trekker fram i rapporten, er sammenfallende med gevinstene for digitaliseringsplattformen Altinn og Brønnøysundregistrenes arbeid med informasjonsforvaltning og tekniske grensesnitt for datautveksling (API-er). Det gjelder ikke minst at brukerne selv skal kunne oppdatere sin egen informasjon i ulike offentlige registre på en mest mulig effektiv måte – eller at «hagen luker seg selv», slik Deloitte beskriver det.

En annen sentral gevinst er at brukeren skal kunne velge å dele data om seg selv med andre, noe Altinn allerede kan tilby gjennom komponenten «brukerstyrt samtykke». Med andre ord: en del av gevinstene som blokkjeder kan gi, har vi allerede tatt ut på eksisterende teknologier og plattformer.

Blokkjeder kan løse mange oppgaver på en mer effektiv, mer transparent og sikrere måte enn konvensjonelle databaser

Samtidig ser vi at blokkjeder kan løse mange oppgaver på en mer effektiv, mer transparent og sikrere måte enn konvensjonelle databaser. Å sikre kritisk infrastruktur mot sårbarhet i en usikker framtid er en utfordring. Dette kan vise seg å være blant de største gevinstene for blokkjeder og distribuerte konsensusmekanismer.

Barrierer

Det er fortsatt en rekke hindre som må ryddes av veien for at blokkjeder skal kunne få utbredelse. Det handler blant annet om umodne teknologiplattformer, manglende standarder og tilgang på kompetanse. Og det handler om den samme grunnforutsetning som lå bak opprettelsen av Altinn, nemlig samarbeid og konsensus mellom aktørene som deltar i verdikjedene. Ikke minst må det avklares tydeligere hvilken rolle offentlige myndighetsutøvere kan og bør spille ved opprettelsen av blokkjeder.

I arbeidet med blokkjedebasert aksjeeierbok har IBM gitt fem bachelorstudenter fra Oslo Met mulighet til å lage en «proof of concept», under kyndig veiledning. Resultatet ser lovende og spennende ut – og vil bli presentert 14. august under Arendalsuka.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)
Til toppen