Kunstig intelligens er som kjernefysikk

Bare få måneder etter lanseringen av «folkemodeller» av AI er verden på glid mot en enda mer uviss fremtid. Som om ikke klimaspøkelset herjer nok med oss, er nå også den kunstige intelligensen sluppet løs på stakkars forsvarsløse mennesker.

Tilgjengelig på mobil

Relativt kraftfulle verktøy for kunstig intelligens er nå tilgjengelige for enhver mobilbruker til enhver tid. Det er ikke rart at det blåser en ekte vind av muligheter og dilemmaer om kunstig intelligens over verden. Hvordan kan den tøyles og kontrolleres? Vil datamaskinene i fremtiden kunne oppnå ekte intelligens – og snu seg mot menneskeheten – sin egen skaper?

Det er slett ikke vanskelig å finne frem til skremmende scenarioer til diskusjonene som nå går rundt kunstig intelligens. Selv er jeg innom videoene til Boston Dynamics nå og da. Der presenterer selskapet nyheter rundt sin mest avanserte robot, Atlas. Den er menneskelignende, halvannen meter høy, veier 89 kilo og har til sammen 28 ledd som driftes av et kompakt og avansert hydraulisk system. I første omgang var Atlas drevet av en fossilmotor – nå er den elektrisk. Den hopper, løper og tar salto. Blant annet.

Inntil videre er Atlas programmert til å gjøre sine imponerende stunt. At den ligner på et menneske gjør det hele ekstra imponerende og skremmende. Mens en tenkt kombinasjon av kunstig «selvtenkende» intelligens og Atlas rett og slett blir fryktinngytende.

Som kjernefysikk

Teknologiutviklingen innen kunstig intelligens har allerede ført mye godt med seg. Og vil fremover hjelpe menneskeheten på mange områder. Slikt sett er det litt som med kjernefysikken, som på den ene siden blant annet bidrar med kjernekraft – og i andre enden kjernevåpen.

Kunstig intelligens vil for eksempel kunne tilby systemer som alltid er «på», som kan ta raske beslutninger, redusere muligheten for menneskelige feil, utføre farlige eller kjedelige jobber og også være menneskets beste assistent, veileder og rådgiver.

Men, som med kjernefysikk, så har kunstig intelligens også en mørk side. Farene er potensielt store. Som mangelen på følelser, mangel på kreativitet, evnen og kraften til manipulasjon, potensiell massearbeidsledighet og ikke minst selve «atombomben» – at den kunstige intelligensen lærer å resonnere selv og snur seg «mot» mennesket.

Vårt eget verk

Nå går debattene livlig om behovet for kontroll og lovgiving rundt kunstig intelligens. Det er ikke rart at det koker. Verden har våknet til mulighetene, men også til truslene. Dilemmaene står i kø.

Det hjelper kanskje ikke i debatten, men når vi først har kommet hit, så bør vi i det minste erkjenne at vi har skapt tilstanden selv. Dette er ikke et vulkanutbrudd eller et jordskjelv. Eller et nedslag av en meteor. Dilemmaet med kunstig intelligens er menneskeskapt. Stadig kraftigere datamaskiner, i stadig mer sammenkoblet form, kombinert med tilgang på stadig større datamengder har gitt en fantastisk mulighet for utviklingen.

Få kontroll på data

Det er godt at diskusjonene er i gang om å få på plass lover og rammer for KI. Det betyr også at det blir økt fokus og kompetanse innen området. Både blant politikere og folk flest. Når vi har mer kunnskap, vil vi kunne ta bedre beslutninger.

Et første – og defensivt – trekk bør uansett være å sørge for bedre kontroll på nærmest all slags data. For, med begrenset tilgang til data, vil potensielt skadelige systemer også få redusert sine muligheter for manipulasjon og misbruk.

Økt fokus på å sikre data bør gjelde i alle deler av samfunnet. Det offentlige, det private næringslivet, ideelle organisasjoner, samfunn for øvrig – og ikke minst deg selv. Alle bildene og oppdateringene du har delt på sosiale medier kan vise seg å bli en gullgruve for aktører som i fremtiden ønsker å bruke kunstig intelligens mot deg.

Det er med andre ord ingen grunn til å vente på at noen skal løse dilemmaet for deg. Du kan like godt starte med dine egne bidrag – i dag.