Illustrasjonsfoto. (Bilde: Colourbox)

– Lær av finansbransjen

Digitaliseringen av helse-Norge går altfor tregt.

Hva om finansbransjen fikk oppgaven med å digitalisere Helse-Norge? Banker og forsikringsselskaper er på topp hva digitalisering og verdiskaping angår. Vi stoler på at de håndterer våre økonomiske og finansielle data og ressurser. Veien kan da ikke være så lang til å inkludere din medisinske journal i samme systemet?

Et av de hete temaene i årets politiske holmgang er digitalisering. Den ene politikeren etter den andre mener å ha løsningen på hva nasjonen må gjøre for å bli mer digital. Hvor viktig det er. Og hvordan det bør gjøres – eller i det minste incentiveres.

La det være sagt med en gang: Digitalisering ER viktig. Både for norsk konkurranseevne i verden, for å effektivisere offentlig sektor og tjenester og ikke minst for at du – som bruker av tjenestene – skal få bedre tilbud og mer presise tjenester. Og det er myyye å gå på.

«Hinderløypa» som forkludrer flyten av informasjon i Helse-Norge er et godt eksempel. Systemene er mange og som regel gamle. Kreftforeningens leder, Anne Lise Ryel, sa det i en debatt under Arendalsuka:

– Vi har ikke en nasjonal transportplan for helsedata i dette landet. Vi vet ikke om vi får den beste behandlingen. Vi har rett og slett ikke relevant informasjon for hånden – digitalt. Men de fleste av pasientene tror at dette er på plass. Vi er jo vant til andre digitale og mobile løsninger som bank, skatt, sporing av pakker i Posten og selvangivelsen.

Hinderløypa som forkludrer flyten av informasjon i Helse-Norge er et godt eksempel. Systemene er mange og som regel gamle

Et skikkelig gap der altså – mellom forventning og virkelighet. Nettopp fordi så mange av oss – når vi trenger hjelp fra det offentlige helsevesen – tror at data og historikk om oss er på plass i systemene. Vi liker å tro at legen, sykehuset, legevakten eller akuttmottaket allerede kan mye om oss. Og at informasjonen fra sist vi ble undersøkt er vel organisert og tilgjengelig for det medisinske personalet der og da.

Slik er det som kjent ikke. Som regel må du fylle ut skjema og informasjon på nytt når du ankommer – ofte også dersom du har vært innom tidligere.

Norsk finansbransje har derimot gjort en solid jobb hva angår digitalisering. Selv når vi tar høyde for teknologiske hickups fra DNBs nettbank og krøll i Vipps, må vi erkjenne at norsk finansbransje har gjort en formidabel jobb.

Et av suksesskriteriene har vært et omfattende samarbeid om felles løsninger der det er fornuftig. Et annet suksesskriterie er at en samlet bransje har fått brukerne til å stole på – og benytte – de digitale løsningene. Selv skeptikere blant oss bruker nå nettbank. (Jada, det har selvsagt vært motiverende for digital bruk at filialer blir borte og at gebyrene har skutt i været om du ønsker manuell hjelp i skranken). Den konservative inkassobransjen er sågar i ferd med å bytte ut «sinte brev og balltre» med effektive og «snille» mobile løsninger.

Hva med å kontakte finansbransjen og høre hva de kunne bidratt med?

Digitaliseringen av Helse-Norge er i gang. Men tempoet imponerer foreløpig ikke. Så hva med å kontakte finansbransjen og høre hva de kunne bidratt med? Er våre helsedata så mye mer spesielle enn våre innerste finansielle data? Tja, noe er sikkert annerledes. Vi kan forstå at det å anvende finansbransjens løsninger direkte ikke nødvendigvis lar seg gjøre. Tilgang og sikkerhet er garantert et par temaer som må diskuteres.

Uansett forventer både folk flest og ansatte i helsevesenet en større grad av handling.

Som president Marit Hermansen i Legeforeningen også sa det i Arendal: - I dag er det en hinderløype med alle de forskjellige systemene - selv i et akuttmottak. Det brukes fortsatt fax, budbiler og annet for å sende informasjon frem og tilbake. Pasientene skjønner det ikke. De er jo vant til digitale løsninger på så mange andre områder. 

Kreft er bare en av mange utfordringer for Helse-Norge. 90 nordmenn får diagnosen daglig. Beregninger viser at i 2030 vil 70 prosent av alle nordmenn over 70 år vil bli rammet. Dette trusselbildet bør alene være nok til å få fart på Helse-Norge.

Noe må skje. Telefonnummeret til Finans Norge er 23 28 42 00. Spør etter Idar Kreutzer.

Kommentarer (7)

Kommentarer (7)
Til toppen