- Mads Ribe, advokat, EY Law
Denne uken kom nyheten om at 50 amerikanske stater setter i gang etterforskning mot Googles dominerende stilling på søkemotorer og på online annonsemarked. Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg ble nylig stilt til veggs av den amerikanske kongressen om hvem som var hans største konkurrent innen sosiale medier, uten at han kunne gi klart svar. Kanskje finnes det ikke noe entydig svar. Amerikanske og europeiske myndigheter har fått øynene opp for at de globale gigantene kan utnytte vår bruk av teknologi.
The winner takes it all: Gigantene konkurrerer om markedsdominans i hjemmet. I denne ukes Economist (14.-20. september) kunne vi lese at salget av smart-høyttalere i 2018 doblet seg i forhold til 2017, med ca. 78 millioner solgte enheter. Tech-firmaene installerer Internet-of-Things (IoT) gjennom rapporterende sensorer i alle mulige gjenstander. Ikke bare for å tjene forbrukerne, men også for å skaffe seg markedsdominans og tilgang til verdifulle persondata. Den som samler inn mest data om deg, blir vinneren i dette markedet. Og – the winner takes it all!
Sikkerhet: Det er ingen tvil om at sensorer og smarte hus vil tilby forbrukere og selskaper nye effektive løsninger som gjør livet enklere. Samtidig gir IoT sensorer mange nye mål for hackere. En mer sømløs interaksjon mellom teknologien og fysiske objekter, gir også mulighet til angrep som gjør mennesker, biler og eiendom sårbare. Denne usikkerheten er den største hindringen for masseadopsjon av smarte ting. En undersøkelse utført av EY mot 2 500 forbrukere viste at 70 % er bekymret for hacking av smarte ting.
Lovgivning: Gigantenes inntog i hjemmet er en spennende utvikling, men kan også ha sine ulemper. Ønsker vi like dominante aktører i hjemmet som på internett? GDPR har gitt forbrukerne og myndigheter et middel til å begrense gigantenes innsamling og bruk av data. Men kompliserte regler, uforklarlige brukervilkår og omfattende personvernerklæringer hindrer forbrukerne å ta informerte valg.
Forbrukerne har gitt opp: Aktiv bruk av eksisterende lovgivning vil kunne bremse utviklingen. Men lovgivningen kommer til kort når forbrukere har få alternativer til å velge alternative aktører som ikke samler inn mengder av persondata og ikke har tilsvarende dominerende posisjon. Personvernerklæringen til Sonos – et populært trådløst høyttaler-system – var per september 2019 på over 7 000 ord. Forventer Sonos at sine kunder leser dette? Trolig ikke.
Forbrukerne har gitt opp og gir samtykke til alt. Uten å reflektere. Dette gjelder ikke bare Sonos, men også Googles web-annonser og Facebooks sosiale plattformer.
Legal Design som konkurransefortrinn: EY merker interesse fra næringslivet om å bygge videre på myndighetenes krav om åpenhet, istedenfor å dekke seg bak uforståelige samtykker. Mange næringslivsaktører ønsker å være på lag med kundene sine, ikke motparter.
EY utvikler nå, i samarbeid med The Innovation Effect, konseptet Legal Design, der vi sammen med det norske teknologi- og eiendomsselskapet Miris visualiserer brukervilkårene og personvernerklæringen.
Dette gjør brukerne av eiendomsplattformen til Miris i stand til faktisk forstå hva som aksepteres og hvordan persondataene brukes. Dette vil kunne rulles ut for leverendører til hjemmet, til biler, flyselskaper, elektroforhandlere og alle andre.
Gjennom Legal Design vil forbrukerne gjennom et enkelt språk forstå hva slags informasjon som samles inn, hvorfor den samles inn, og vil få en klar fremstilling av hvordan sikkerheten opprettholdes. Legal Design vil kunne bli et konkurransefortrinn og vil åpne opp for nye aktører.
