Digitalt grenseforsvar

Masseovervåkning truer ytringsfriheten

Mer overvåkning kan føre til at vi sensurerer oss selv.

  • Personvern
Grunde Almeland, Stortingsrepresentant, Venstre. Foto: Venstre

Eivind Arvesen beskriver i et debattinnlegg hva konsekvensene kan bli for personvernet dersom digitalt grenseforsvar innføres. Samtidig etterlyser han en debatt om avveiingen mellom personvern og opplevd sikkerhet. Som stortingsrepresentant savner jeg også dette. For det er et spørsmål vi ikke er flinke nok til å stille: Hva vil skje med demokratiet vårt om all kommunikasjon på nett overvåkes av myndighetene?

I september sa en rekke Google-ansatte opp etter at det ble kjent at selskapet jobber med kinesiske myndigheter om å opprette en ny søkemonitor. Organisasjoner som Human Rights Watch, Amnesty International, PEN og Reporters Without Borders har tatt avstand fra prosjektet. Søkene i denne kinesiske utgaven av Google vil ikke bare gi sensurerte svar og blokkere temaer som menneskerettigheter, demokrati og demonstrasjoner, men også lenke søket til brukerens telefonnummer. Det betyr at myndighetene bestemmer hva du kan søke på, hva du får opp og i tillegg følge med på det du gjør på internett.

Et slikt prosjekt slutter seg til rekken av de mange menneskerettighetsbruddene fra kinesiske myndigheter. Sensur og overvåkning på nett er en økende trussel mot ytringsfriheten.

Hva skjer med oss når vi vet at noen ser over skulderen vår? Vi endrer ofte atferd. Teorien om nedkjølingseffekten går ut på at generell overvåkning fører til mindre eller endret privat og offentlig meningsbryting. I USA gikk antall Wikipedia-søk med ord som “al Qaida”, “car bomb” og “Taliban” ned med 20 % etter at NSAs søk i elektronisk kommunikasjon ble kjent.

I Norge skal du tørre å søke opp objektiv informasjon om terrorisme. Du skal ikke frykte å bli mistenkeliggjort når du søker kunnskap om verden rundt deg. 

I en undersøkelse gjort av Amnesty svarte en av fem at det var mindre sannsynlig at de ville søke etter personlig sensitiv eller konfidensiell informasjon, som medisinske tilstander og seksuell og reproduktiv helse, om de visste at staten overvåket dem på nettet.

Nesten all kommunikasjon vi gjør på nettet, selv mellom nordmenn, krysser grensene

Nå ønsker E-tjenesten å overvåke all nett- og teletrafikk som krysser Norges grenser gjennom et digitalt grenseforsvar. Nesten all kommunikasjon vi gjør på nettet, selv mellom nordmenn, krysser grensene. For eksempel hva du skriver i en privat melding til venninnen din på Facebook. Å innføre dette bryter med prinsippet om at vi ikke skal lagre informasjon om norske borgere uten å ha konkret mistanke om at noe ulovlig har skjedd. Det mistenkeliggjør alle.

En undersøkelse om myndighetsovervåkning viser at nesten tre av ti ville vært mer forsiktig med hva de søkte etter på nett, mens nesten to av ti ville vært mer forsiktig med hvem de hadde kontakt med. Tallene taler for seg selv. Inngripende overvåking ville rokket dramatisk ved rammebetingelsene for et fritt og åpent demokrati.

I samme undersøkelse kom det fram at 26 % hadde unnlatt å skrive under på et opprop fordi de var usikre på hvordan opplysningene ville blitt brukt senere. 9 % hadde ikke meldt fra om kritikkverdige forhold og 16 % hadde ikke søkt på nettet av samme grunn. Det er svært bekymringsverdig. 

Skal vi leve i et land der folk ikke tør å søke etter hvordan man kan skaffe seg p-piller, vegrer seg for å kontakte venner eller ikke skriver under på opprop i frykt for at myndighetene følger med?

Veien til et stadig mer overvåket internett er brolagt med gode intensjoner

Og hva får det egentlig å si for journalister, aktivister og varslere om nærmest all deres aktivitet på internett og telefon kan lagres i over et år? Det kan ikke være slik at opplevd trygghet alltid skal komme på bekostning av faktisk frihet. Veien til et stadig mer overvåket internett er brolagt med gode intensjoner. Selv om digitalt grenseforsvar er ment å kartlegge hvem som snakker med hvem, er verktøyene klare for å gjøre dette langt mer inngripende. I en presset situasjon kan det bli fristende å bruke alle hjelpemidler som finnes for å løse en sak, og litt etter litt brytes personvernet ned.

Summen av stadige inngrep i privatlivet kan lede oss inn i et overvåkingssamfunn ingen ønsker. Samtidig ser vi ikke at alle sikkerhetstiltakene som innføres kan få alvorlige konsekvenser for demokratiet vårt. Om vi ikke tar en pust i bakken og ser helhetlig på mengden av personverninnskrenkende beslutninger, risikerer vi at folks privatliv går tapt i kampen mot terror og kriminalitet. 

Arvesen etterlyser debatt. Som stortingsrepresentant for Venstre skal jeg gjøre mitt for fortsatt løfte debatten. Vi kan ikke la staten overvåke enda mer av det vi gjør på nett. I Kina vil staten sensurere søkemonitorene. I Norge kan vi ende opp med å sensurere oss selv.

Kommentarer (9)

Kommentarer (9)
Til toppen