Når riktig anbud vinner

Offentlig sektor viser vei når innkjøpere skal kjøpe det som gir størst verdi.

Doffin.
Doffin. (Foto: Kurt Lekanger)

Offentlig sektor viser vei når innkjøpere skal kjøpe det som gir størst verdi.

  • Debatt
Christian Lorck, norgessjef i Dell EMC.
Christian Lorck, norgessjef i Dell EMC. Foto:  Kurt Lekanger

Man får gjerne det man betaler for, og kvalitet rekker ofte lengst. Færre innkjøp av høyere kvalitet bidrar til mer fornuftig ressursbruk gjennom hele levetiden til et produkt, fra utvinning av råvare til gjenvinning, gjenbruk og ombruk. Smartere innkjøp er i ferd med å bli en forutsetning for å skape mer bærekraftige samfunn, og  derfor må anbudsforespørsler endres. Her er norsk offentlig sektor langt fremme, og i verdenstoppen.

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har satt ned arbeidsgrupper der innkjøpere, leverandørindustrien og virksomheter innen resirkulering og gjenbruk deltar. Målet er å finne frem til regler og retningslinjer som fremmer bærekraft og sosialt ansvar rundt norske IT-innkjøp. Dette svært viktige arbeidet fortjener synlighet, fordi resultatene vil skape store verdier for hele samfunnet.

Bruker innkjøpsmakten

Kjøpekraften i EUs offentlige sektor er beregnet til €1,8 trillioner per år, der IT-innkjøp i 2021 vil utgjøre €45 milliarder av dette. Dette er store tall, og innkjøpere har en unik mulighet til å oppnå EUs klima- og energimål og FNs bærekraftsmål. Offentlig sektor forstår at smarte anbud er den ansvarlige måten å bruke skattebetalernes penger på, og nå kommer innkjøpsmakten frem. Det riktige tilbudet vil vinne når offentlig sektor krever bærekraftige og sirkulære løsninger og tjenester. Dette gir en mer fornuftig utvikling av nye typer tjenester.  Ved å bevege oss vekk fra uheldige normer med å kjøpe eller selge billigst, vil det komme forbedringer i verdikjedene innkjøpere handler i. Dette er ikke et sekund for tidlig med tanke på at en EU-undersøkelse fra 2017 viser at 55 prosent av offentlige kontrakter fremdeles tildeles aktøren med lavest pris, tross direktiv som krever mer bærekraft.

Må forsvare hvorfor bærekraft ikke velges

Endring av praksis krever smart jobbing i mange ledd, og det må tas frem både pisk og gulrot:

  • Lokale myndigheter, EU og næringslivet selv må utarbeide nye retningslinjer for IT-innkjøp. Videre må det hentes inn- og gjøres tilgjengelig innsikt om hvordan kjøpe smartere. Vi må fremskaffe tilstandsrapporter, hylle riktige beslutninger, og gi fortjent oppmerksomhet til land og virksomheter som utmerker seg. Like viktig er plattformer for kompetanseutveksling.
  • Innkjøpere i alle typer virksomheter må belønnes for å kjøpe riktig, og tvinges til å spesifikt begrunne de tilfellene der bærekraftige løsninger velges bort. Her er det viktig å opprette samarbeid, og investere nasjonale kompetansesentre, tilby praktiske nettbaserte støtteverktøy og tilby opplæring.
  • Leverandører må kontinuerlig gjøre forbedringer når det gjelder miljømessig og sosial bærekraft for produkter, drift og forsyningskjede. Leverandører må søke samarbeid med myndigheter, og innad i egne bransjeforeninger støtte utviklingen av retningslinjer for ansvarlige offentlige innkjøp.

Tjenester og produkter for en ny tid vil forene bærekraft og lønnsomhet, fordi kundene vil ha det, og fordi tilgangen til råvarer og ressurser blir enklere og billigere. Smarte samarbeid gjør at vi raskere får gjennomført tiltakene som bekjemper klimautfordringene og opprettholder god lønnsomhet i leverandørkjeden. Norge har kommet langt, og vi bør aktivt dele våre erfaringer.  

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen