KOMMENTAR: Kunstig intelligens

Norge – et digitalt lappeteppe

Nabolandene våre satser knallhardt på kunstig intelligens og det synes i deres strategier, statsbudsjetter og på rangeringer. Statsbudsjettet ser ut til å mangle en liknende satsningsvilje, selv om vi står ved et viktig veiskille.

Leonora Onarheim Bergsjø, PhD i etikk og religionsfilosofi og digital-etisk rådgiver, og Inga Strümke, PhD i partikkelfysikk og AI-rådgiver.
Leonora Onarheim Bergsjø, PhD i etikk og religionsfilosofi og digital-etisk rådgiver, og Inga Strümke, PhD i partikkelfysikk og AI-rådgiver.

Nabolandene våre satser knallhardt på kunstig intelligens og det synes i deres strategier, statsbudsjetter og på rangeringer. Statsbudsjettet ser ut til å mangle en liknende satsningsvilje, selv om vi står ved et viktig veiskille.

  • Debatt
  • Inga Strümke, PhD i partikkelfysikk og AI-rådgiver
  • Leonora Onarheim Bergsjø, PhD i etikk og religionsfilosofi og digital-etisk rådgiver

Beredskapen må opp: Vi var blant de første på internett og det er ikke for sent å holde oss i tet, men vi er ikke der nå. På den globale rangeringen over beredskap for utvikling av kunstig intelligens, Artificial Intelligence Readiness Index 2019, utarbeidet av Oxford Insights, havner Norge bak land vi ofte sammenligner oss med, som Sverige, Danmark og Finland. I motsetning til Norge er de blant de ti beste. 

Beredskapen kan heves med mer investering i kompetanse, innovasjon og forskning. Nederland, som ligger på 14. plass, annonserte 9. oktober at de vil doble investeringene i nasjonal utvikling av kunstig intelligens, til 128 millioner Euro. I Norges statsbudsjett finner vi ikke en slik satsing. Riktig nok bevilges det midler til IKT-forskning, og 70 av de 250 nye studieplassene er reservert teknologifag. Men det monner ikke.

Forskningsrådet karakteriserer satsingen på forskning og innovasjon som svak, og store forskningsinstitusjoner er i harnisk over å ikke bli skjermet fra et nytt “ostehøvel-kutt”, som gir et realkutt. Totalt sett blir det ingen julekveld for digitaliseringsarbeidet i Norge, som IKT-Norge formulerer det. Statsbudsjettet gjør per nå for lite for å hjelpe Norge under “den fjerde industrielle revolusjon”, det digitale skiftet.

Verdens fremste på AI

Topp 10 fra Artificial Intelligence Readiness Index 2019, utarbeidet av Oxford Insights

1. Singapore
2. Storbritannia
3. Tyskland
4. Amerika
5. Finland
6. Sverige
7. Canada
8. Frankrike
9. Danmark
10. Japan

Helhetlig handlingsplan: Norges første nasjonale strategi for kunstig intelligens kommer snart, men vil den reflektere handlingsvilje? I den finske nasjonale strategien for kunstig intelligens står det at de vil bli verdensledende på kunstig intelligens - våger vi å sette oss like hårete mål, eller er det ikke lenger typisk norsk å være god?

I Europa ønsker man å bli verdensledende på etisk bruk av kunstig intelligens. Digitaliseringsministeren har vært tydelig på at Norge skal ha som mål å bygge menneskevennlig kunstig intelligens, men dette krever ressurser. Veien til å bli moden for kunstig intelligens er allerede kostbar - hvis vi vil ha kunstig intelligens fra øverste hylle, samfunnsnyttig og verdiskapende må vi ha ditto investeringsvilje. 

Digitalisering er en helhetlig prosess som må forstås under ett: Det handler ikke om å oppgradere komponent for komponent, men å lage en digital struktur. For å forhindre at Norge blir et digitalt lappeteppe, må det en helhetlig satsning til.

Ved et veiskille: Det er avgjørende at det tilføres friske midler nettopp nå. I mange sektorer står vi ved veiskiller, for eksempel i helsesektoren. Takket være store digitaliseringsprosjekter begynner de fleste papirløsningene å bli digitale, men de mulighetene som ny teknologi gir for bedre helse og liv er i liten grad tatt i bruk.

Overgangen til et digitalt og datadrevet samfunn er ikke en fiffig moteidé fra utlandet - det er muligheten til en samfunnsmodell preget av optimalisert ressursbruk og et bedre liv. Regjeringen må finne mot til å investere bredt i forskning, innovasjon og kompetanse. Ellers vil teknologiutviklingen og kunstig intelligens komme som julekvelden på kjerringa.

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)
Til toppen