Norge må ha en visjon for fremtidens datadrevne samfunn

Den norske regjeringen legger i år frem flere viktige stortingsmeldinger om elektronisk kommunikasjon og overgangen til en datadrevet økonomi. Så langt mangler en tydelig visjon og konkrete mål.

Øyvind Husby er direktør for samfunnskontakt i Telia Norge.
Øyvind Husby er direktør for samfunnskontakt i Telia Norge. (Foto: Telia)

Den norske regjeringen legger i år frem flere viktige stortingsmeldinger om elektronisk kommunikasjon og overgangen til en datadrevet økonomi. Så langt mangler en tydelig visjon og konkrete mål.

  • Debatt

EU har ambisjon om å være en rollemodell for verden. Sverige, Finland og Danmark har visjon om å være verdens beste på digitalisering, bruk av data og kunstig intelligens. Norge har ingen tydelig visjon. En klar visjon viser retning, og utløser kreativitet og kraft. Norge trenger også det.

Norge ligger svært langt fremme på internasjonale digitaliseringsindekser. Årsaken er en langsiktig IKT- og næringspolitikk, store private investeringer, og digital kompetanse og tillit. Både i det private, offentlige og blant den norske befolkningen. De siste måneders hendelser har vist oss styrken i dette. Men dagens situasjon må ikke bli en sovepute som hindre oss i å ta grepene som kreves for de store endringene som ligger foran oss. 

Få land er så avhengig av å lykkes med overgangen til en datadrevet økonomi som Norge. Det som har vært grunnlaget for Norges sikkerhet, vekst og velstand de siste 30 årene, er i dramatisk endring. Noen stikkord er fossilbasert verdiskapning, regelbasert verdensorden, sikkerhetspolitisk situasjon, USA som verdens økonomiske- og teknologiske tyngdepunkt, demografi og nødvendig overgang til en bærekraftig samfunnsmodell. 

Når regjeringen nå legger frem stortingsmeldingene «Datadrevet økonomi og innovasjon», «Den digitale grunnmuren» eller «Strategi for kunstig intelligens» er det med dette bakteppet.

Den norske telekom- og IT-næringen vil være avgjørende for at vi skal lykkes med de store endringene. Og vi må gjøre det i tett samarbeide med resten av Europa. Norge må tilpasse seg EUs strategi og programmer. Men ikke kun tilpasse seg. Vi må aktivt søke å endre EUs retning der vi mener dette er riktig. Dagens GDPR støtter for eksempel ikke godt nok opp under formålet, og vi trenger en ny debatt om hvordan sikre personvernet, samtidig som europeisk innovasjon- og konkurransekraft opprettholdes. I tillegg må innretningen for dagens støtteordninger gjennomgås for å sikre målrettet stimulering av triggerne for utviklingen mot en datadrevet økonomi. Årets stortingsmeldinger må rede grunnen for Norges nye eksportbedrifter som skal ta over etter dagens.

Grunnmuren for den digitale samfunnsmodellen er en robust og sikker telekom-infrastruktur, med dekning og kapasitet. Langsiktig lønnsomhet for de store investeringene Norge trenger i årene som kommer er derfor avgjørende. Viktige forutsetninger er forutsigbare rammebetingelser med minimumsregulering, teknologinøytralitet og infrastruktur-konkurranse. Tilsvarende en helhetlig politikk som gjør Norge til verdens beste land til å utnytte ny teknologi til å skape et bedre samfunn.

Menneskehetens historie er full av eksempler på at vi er gode på å håndtere kriser som plutselig oppstår. Som naturkatastrofer, kriger og pandemier. Men dårlige på å handle i tide – på endringer som på lang sikt er mer dramatiske – men som skjer langsomt – som for eksempel klimaendringer og betydningen av teknologisk innovasjon.  

På vår vakt skjer noen av de største endringene i menneskets historie, og årets stortingsmeldinger omhandler noen av drivkreftene. I dette landskapet trenger vi en felles visjon som viser hvor vi skal.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen