– Norge trenger en nasjonal minstelønn

Det er lov å betale folk elendig lønn. Ingen kan kreve at de som selger deg varer i en butikk eller sykler rundt med varer skal få en lønn å leve av, skriver bidragsyter Even Bolstad.

KOMMENTAR: – Norge trenger en nasjonal minstelønn
(Illustrasjonsfoto: Sam Truong Dan / Unsplash.com)

Det er lov å betale folk elendig lønn. Ingen kan kreve at de som selger deg varer i en butikk eller sykler rundt med varer skal få en lønn å leve av, skriver bidragsyter Even Bolstad.

Rekrutteringskonsulenter og selgere kan tilbys fast ansettelse på 100 % provisjon. I andre land ville det vært uhørt. I Norge slipper drittsekkene som utbytter medarbeiderne unna. Med myndighetenes stilltiende velsignelse.

For noen måneder siden fikk EU ny president, tyske Ursula von der Leyen. En av hennes fremste kampsaker er å etablere et felles sikkerhetsnett for alle arbeidstakere innenfor EU-området. Et slikt sikkerhetsnett vil også gjelde Norge. Men det vil ikke partene ha noe av. Og nå har de fått med seg regjeringen i kampen mot EU.   

Om Even Bolstad 

Even Bolstad er bidragsyter for Digi.no, og arbeider som daglig leder i HR Norge.

Han har faglig bakgrunn innenfor ledelse, økonomi, arbeidsrett og strategi, og har erfaring som toppleder og rådgiver. 

Politikerne sier ofte at «Lønnsdannelsen er partenes ansvar». Men det er bare delvis riktig. Fordi utgangspunktet er et helt annet. Det er avtalefrihet på den enkelte arbeidsplass - det vil si frihet i hva som bestemmes i arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Arbeidsmiljøloven fastsetter hva arbeidsavtalen skal beskrive og hva lønnen skal være, men sier ingen ting om nivået. Den beskriver også hvor mange prosent av timelønnen overtidsbetalingen skal være, men forteller ikke hva som skal være utgangspunktet for beregningen.   

Mange virksomheter er bundet av tariffavtaler. En del av disse avtalene har lønnsbestemmelser – andre har det ikke. Det typiske er at avtaler innenfor offentlig sektor, arbeideroverenskomster og avtaler hvor LO er part har egne lønnssatser. Andre har det ikke.

Dersom man ikke er omfattet av tariffavtale, er det fritt frem for enhver drittsekk å utbytte arbeidskraften ved å tilby dem luselønn. Da blir det nesten litt hyklersk når myndigheter, partene og Arbeidstilsynet uffer seg i full offentlighet. For alle vet at ingen gjør noe som er ulovlig.

Jeg blir forbannet når jeg leser i avisen om arbeidsgivere som behandler og betaler ansatte dårlig. De er få, men ødelegger for alle.

De fleste land har en nasjonal minstelønn, et nasjonalt og lovfestet økonomisk sikkerhetsnett som gjelder alle arbeidstakere. Når du sammenligner disse minstelønnene på tvers av landegrensen, er det slående hvor store forskjellene er fra land til land. Innenfor EU troner Luxembourg på topp, hvor loven fastslår at ingen skal tjene under 2071 Euro i måneden. Spranget er stort ned til Bulgaria, hvor sikkerhetsnettet er på bare 286 Euro. Det andre som slår deg, er hvor høy veksten er fra år til år. Gulvet løftes, og det løftes fort. Men ikke fort nok, ifølge von Leyen. Dessuten vil hun at gulvet skal gjelde alle borgere, også der hvor landets egne myndigheter ikke tar ansvar for alle innbyggerne sine.  Slik som i Norge.

For femten år siden fikk vi en litt merkelig lov i Norge; Lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Den utgir seg og oppfattes ofte for å være det sikkerhetsnettet som EU nå ønsker å gi til alle. Men i realiteten er det som en hullete helsetrøye hvor mye slipper gjennom. Det viktigste med denne loven er at den hindrer virksomhetene i å konkurrere på minstelønn innenfor de områdene hvor avtalepartene har konkurranse fra uorganiserte. Dette er gjort ved å pålegge dem som ikke har tariffavtale å betale den samme minstelønnen som det tariffpartene forhandler seg frem til hvert år. Hva denne minstelønnen er, varierer fra område til område. Loven er dermed fokusert på bransje og yrkesgruppe mer enn å tilby et økonomisk sikkerhetsnett for alle. Det er ingen ting galt med denne loven sett opp mot hvem den verner. Problemet er at den lett blir en sovepute i forhold til dem som faller utenfor.

Relevante lenker

Jeg blir forbannet når jeg leser i avisen om arbeidsgivere som behandler og betaler ansatte dårlig. De er få, men de ødelegger for alle. Men viktigst av alt er at de utbytter det som ofte er de aller svakeste arbeidstakerne blant oss. Jeg forstår godt at LO og NHO ønsker å sitte i førersetet innenfor sine områder. Men jeg forstår ikke hvorfor regjeringen ikke tar ansvar for de som faller utenfor, dem som jobber innenfor områder hvor LO og NHO ikke når frem og derfor heller ikke føler særlig ansvar.

Det er i seg selv interessant at den som er fagstatsråden på området, Anniken Hauglie, ligger lavt og ikke vil komme med bastante uttalelser. I stedet er det næringsminister Thorbjørn Røe-Isaksen som flagger regjeringens standpunkt. Kanskje har han vært litt triggerhappy i denne saken.  Inntil regjeringen tar ansvar og lager et sikkerhetsnett med minstelønn for alle også i Norge, heier jeg på den måten som Ursula von der Leyen driver frem prosessen i EU. Vi kan gjøre det samme i Norge. Ikke på et lavt nivå slik som i Bulgaria, se heller til Luxemburg har valgt tiganger’n av det. Vi kan og bør antakelig gå enda litt høyere enn det også. – Jeg er overbevist om at det vil være full adgang for land til å ha sine egne ordninger så lenge de er bedre enn minstelønnen som er satt, sier Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson Arild Grande. Det tror jeg han har helt rett i.

La oss gå i front og definere en nasjonal minstelønn det går an å leve av, i Norge. Da blir det også vanskeligere for drittsekkene å slippe unna.

Kommentarer (22)

Kommentarer (22)
Til toppen