Torsdag behandlet Kringkastingsrådet i NRK flere klager på den mekaniske stemmen som leser opp oversettelse fra andre språk på NRK Radio. Dersom noen snakker et annet språk enn norsk, blir det oversatt og lest opp av en mekanisk, kunstig stemme. Oversettelsen legger seg oppå den som snakker på originalspråket, og klagene gikk på at kvaliteten på stemmen er for dårlig.
“Det er hårreisende og patetisk”, skrev én klager om stemmen. “At mennesker som lider i krig oversettes av denne vederstyggeligheten er skammelig”, mente en annen. “Parodisk og direkte støtende”, skrev en tredje.
Men så er det ikke KI likevel
Felles for de tre klagene som ble behandlet i Kringkastingsrådet torsdag og flere tidligere klager, er at avsenderne tror det er en KI-stemme de hører. Det er det imidlertid ikke. Det er en talesyntese som leser opp en tekstfil som er laget av et menneske. Det fortalte språksjef Karoline Riise Kristiansen da hun møtte i Kringkastingsrådet for å besvare klagene. Kristiansen kunne fortelle at stemmen heter «Inger», og sa seg enig i at stemmen ikke er god nok.
Da NRK valgte stemmen «Inger» for ti år siden, var det fordi kvaliteten ble oppfattet som god. Mye har skjedd på teknologifronten på ti år, var forklaringen. Nå skal NRK vurdere andre løsninger.
Det er ikke vanskelig å være enig med klagerne. Den metalliske klangen og den stakkato diksjonen til «Inger» har vært irriterende helt fra stemmen ble introdusert. I tråd med den teknologiske utviklingen har det imidlertid blitt verre og verre å lytte til. Kanskje mest forstyrrende er det når en utenriksreporter intervjuer et gråtende barn på Gaza eller et fortvilet vitne til et drap i Minneapolis, og så kommer roboten med sin hakkete og ufølsomme stemme og avbryter. Da framstår det hele som respektløst og uverdig.
Prøv 1.984 sider opplest av denne stemmen!
– Hvorfor har dere ikke byttet ut denne stemmen før? Det finnes jo vanvittig mye bedre stemmer, spurte Jarle Roheim Håkonsen. Han er ny nestleder i Kringkastingsrådet og direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Tek Norge. Både han og andre medlemmer mente at den dårlige kvaliteten står i veien for budskapet. Mange rådsmedlemmer, for eksempel Heidi Greni, Harald Furre og Rasmus Hansen, stilte også spørsmålstegn ved hvorfor det er nødvendig at stemmen skal oversette andre nordiske språk. De var bekymret for vår felles språkkultur.
– Jeg er den her som bruker dette aller mest fordi jeg er født uten syn. De som klager på et halvt minutt med den stemmen på radio, kan jo prøve å lese av 1.984 sider med saker til Kringkastingsrådet med den stemmen, sa rådsmedlem Thomas Tvedt. Da han sa det, kunne man kjenne på en inderlig medfølelse med ham.
Ett ord er dekkende for NRK-stemmen
I 2023 var Aftenposten den første norske avisa som lanserte en stemme som leser opp nyheter. De brukte selvsagt KI for å utvikle tilbudet, og kvaliteten var imponerende. Året etter fikk Teknisk Ukeblad Media vår egen stemme som leser opp artikler og reportasjer fra våre nettaviser tu.no og digi.no. Vi er 50 medarbeidere, men klarte likevel å utvikle en stemme som er behagelig, respektfull og menneskelig.
– Vil vi ha en stemme som høres ut som et menneske, kanskje en nyhetsoppleser vi kjenner fra før, spurte språksjefen da hun møtte i Kringkastingsrådet.
Hun mente at NRK da ville bevege seg inn i et felt med svært komplisert jus og etikk. Det er å gjøre det helt unødvendig vanskelig for seg selv.
I debatten om hvorvidt det er best å bruke stemmen og profilen til en ekte person eller en syntetisk variant, må NRK gjerne velge det siste. Det er imidlertid kritikkverdig å la en utdatert teknologi rulle og gå mens man diskuterer moralske dilemmaer. NRK får nærmere 7 milliarder fra staten hvert år. Da er det rart at de skal ha den desidert dårligste automatiske nyhetsstemmen i hele vårt språkområde. Det finnes ett ord som er dekkende for NRKs datastemme «Inger»: Det er forstemmende.
