Et lite stykke internetthistorie ble skrevet 8. januar. Da ytret helseminister Jan Christian Vestre følgende ord: «Barn under 13 år bør unngå internett uten tilsyn.»
Saken har ikke fått oppmerksomheten den burde. Men om noen tiår tror jeg dette sitatet kan bli stående som et markant brudd i måten vi oppfatter hva internett er. Kanskje vil det til og med beskrive øyeblikket som skiller internettromantikken fra internettrealismen?
Det frie og åpne internett
Internettpionerer på 90-tallet framsatte romantiske visjoner om et fritt og åpent internett. Det levde en optimistisk framtidstro og et ønske om at nettet ville gi makt til folket og skape en kreativ boltreplass.
Ideene ble til en viss grad virkelighet og de samme tesene har gjenklang i Norges offisielle politikk den dag i dag. «Et fritt og åpent internett er grunnmuren for moderne demokrati, utvikling og sikkerhet», skrev digitaliseringsminister Karianne Tung i en kronikk hos Dagsavisen i fjor.
Ikke gjør som «daddy» sier
Der romantikken som litterær epoke fremmet genialitet, fantasi og det visjonære, legger realismen vekt på presis beskrivelse av virkeligheten.
Ny IT-sjef i Cyberforsvaret: : – Vi har for mange konsulenter
For samtidig som den romantiske festtalen lever, rapporteres det om helt andre tilstander på bakken i 2026. Tek-oligarker styrer digitale plattformer og infrastruktur. Overvåknings-økonomien leverer skadelig innhold. Standard verktøy stenges for personer som ikke gjør som «daddy» vil.
Dette tidvis autoritære internettet begynner å møte motreaksjoner. Tegn i tiden er konferanser om digital suverenitet, exit-strategier og aldersgrenser på sosiale medier. For å ikke snakke om Nasjonal sikkerhetsmyndighets ferske beskjed om at norske virksomheter bør legge digitale exit-planer.
Til sammen utgjør dette et begynnende politisk motsvar til det romantiske bildet av internett som fritt og demokratisk.
_logo.svg.png){kind=logo}
Ministeren overgår mogulen
Er det i et norsk helseråd man skal skille romantikk fra realisme? Satt på spissen går man fra å beskrive nettet følelsesmessig med ord som «fritt og åpent», til et deskriptivt «potensielt svært farlig». Ikke at jeg tror skillet er en bevisst strategi fra regjeringen, men heller et uttrykk for å møte en folkevilje som ønsker sterkere regulering.
Det som gjør helseministerens utspill unikt er at det ikke bare omhandler et spesifikt fenomen som mobilforbud i skolen, aldersgrense på internett eller moderering av ulovlig innhold. Det er et tiltak som gjelder internett generelt.
Med dette rådet overgår han også den internasjonale anti-skjermmogulen Jonathan Haidt, som ikke vil regulere internett for barn.
En digital fot i bakken
Stortinget har aldri vedtatt den digitale virkeligheten som nå former samfunnet. Men både spor av romantikk på tidlig 2000-tall, og et nylig skifte mot realismen, ser vi i en rekke faglige utredninger og politiske dokumenter.
«Eit informasjonssamfunn for alle» fra 2006 fokuserte på de positive mulighetene knyttet til høyere produktivitet, økt velferd og allmenn nettilgang. Med et forsidebilde av et lite barn som stirrer inn i en skjerm, er verken layout eller innhold helt i takt med nåtiden.
I «Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskaping» fra 2013 ser man en dreining til hvordan det digitale skal gjennomsyre offentlig sektor.
I de senere årene har man derimot fått ytringsfrihetskommisjonen, personvernkommisjonen og stortingsmelding for trygg digital oppvekst. Disse adresserer maktkonsentrasjon og problematiske innholdsmessige og økonomiske strukturer i mye større grad enn tidligere.
Realistisk beskrivelse
Det siste helhetlige dokumentet fra offisielt hold er regjeringens Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024-2030. Dette er først og fremst en strategi, ikke et kunnskapsunderlag.
Hvis man framover ønsker en mer realistisk situasjonsbeskrivelse, bør regjeringen gå i gang med en helhetlig evaluering av hva digitaliseringen har gjort med Norge.
Hva er egentlig samfunnskonsekvensene av en befolkning med nesa ned i telefonen? Hva er risikoene ved et digitalt hegemoni av anti-demokratiske teknologikjemper og stater? Hvilke implikasjoner vil et faktisk føre-var-prinsipp kunne innebære i digitaliseringspolitikken?
Et sterkere Norge
Presise utredninger er nødvendig for å navigere trygt. Selvfølgelig må også mulighetene og verdiene digitaliseringen har gitt oss, vies god plass.
Et faktaunderlag i form av en NOU bør igangsettes i år. Det åpner for at en realistisk digitaliseringsstrategi kan tre i kraft etter neste stortingsvalg.
Vestres ord markerte et veiskille. Romantikken var drevet av tro. Realismen må drives av viten. Bare slik kan vi bygge et sterkere digitalt Norge.
Spår internetts død: Halvparten av internett-trafikken kommer fra boter
