KOMMENTAR: Personvern

På tide å gi opp personvern?

Er det egentlig effektivt å beskytte personlige data, spør Sebastian Storvik.

Personvern ser ut til å være ineffektivt, så hvorfor late som om vi kan beholde det?
Personvern ser ut til å være ineffektivt, så hvorfor late som om vi kan beholde det? (Foto: Eirik Helland Urke)

Er det egentlig effektivt å beskytte personlige data, spør Sebastian Storvik.

Da pandemien og frykten traff oss, tok det ikke lang tid før man kunne blåse liv i debatten om personvern i et digitalt samfunn. FHI lanserer Smittestopp-appen, og ber det norske folk om å frivillig dele data for fellesskapets beste. Enkelte roper «varsko», mens andre roper «hykleri» i det varskoet blir ytret på Facebook.

«Det er økonomisk og teknisk mulig å overvåke samtlige borgere 24 timer i døgnet.» Et sitat fra informatiker Olav Lysne. Er det da noen mulighet for at det ikke skjer, og har vi i det hele tatt gode argumenter for å ikke tillate slik overvåkning?

Vi har sett overvåkning og data bli brukt til å påvirke det amerikanske valget, og vi ser kinesiske myndigheter rangere borgere. Hvor er vi på vei?

Les også

Full kontroll

For å sprite opp med popkulturelle referanser synes jeg Westworld sesong 3 portretterer et virkelighetsnært overvåkningssamfunn godt: I seriens virkelighet styres verden i stor grad av en kunstig intelligens som blir matet med nærmest ubegrenset data fra alle verdens borgere. Med dataene regner den ut hvilken framtid som blir best og mest produktiv for fellesskapet, og styrer dermed samfunnets borgere inn i den virkeligheten, ved for eksempel å gjøre «Ida» til statsminister i Norge, eller ved å sette «Kurt» i fengsel før han begår massemord. Livet har blitt et mattestykke, «fri vilje» er regnet ut og blitt et svar med to streker under.

I et kapitalistisk samfunn så etterstreber vi også i dag effektivitet, og hvis mennesket ser ut til å ha et mål så er det å bli flere, og bedre. Da er vel kanskje det beste for alle at personvernet forsvinner? Hva om ditt krav om personvern hindrer menneskelig utvikling som kan gi liv til titusener?

Rangering av borgere er ikke noe nytt. Etter fullført skolegang ender man med en målbar poengsum, man kan abortere bort barn med alvorlige genfeil, og sterk økonomi gir mulighet for raskere og bedre medisinsk behandling.

«Lives of the few for the lives of the many»

Når vi i nær framtid skriver ned moralske beslutninger til autonome kjøretøy, hvor mye data vil du gi dem? For å gi et banalt eksempel: Gitt at en bil havner i en situasjon der en kollisjon med fatalt utfall må oppstå, valget står mellom å kjøre på en dame på 62 år, og en gutt på 6 år. Hadde du som menneske blitt utsatt for dette valget, og hatt tid til å avgjøre det, så ville nok de fleste drept damen på 62 år. Hva om gutten har en sykdom som gjør at han uansett vil dø om 1 år, mens damen er en fortsatt yrkesaktiv lege som daglig redder liv og har en forventet levealder på 90 år? Da er ikke dilemmaet like åpenbart. Du ville jo aldri hatt mulighet til å prosessere denne informasjonen før en slik ulykke, men det vil en datamaskin kunne gjøre, og om vi mener det beste for samfunnet er at gutten dør, så dør gutten. Naturligvis en tragedie, men kanskje vil valget som ble tatt basert på data sørge for et mer produktivt samfunn, som vil kunne holde liv i flere mennesker, på en enda bedre måte.

Når bruk av overvåkning og data er så effektivt, skal vi da hindre det? Og er det i hele tatt mulig å stoppe det?

Les også

Kommentarer (23)

Kommentarer (23)
Til toppen