I den nasjonale strategien for kunstig intelligens lansert i går 14. januar, er ett av fem kapitler dedikert til ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens. Regjeringen ber også om en offentlig debatt om etisk bruk av kunstig intelligens.
Strategi for offentlig samtale
Vi i Norge har et utmerket utgangspunkt for å lykkes med kunstig intelligens, takket være digital kompetanse blant både befolkning og næringsliv. Samtidig som regjeringens strategi for kunstig intelligens fremhever dette, legger den vekt på tillit: Vi må både dra nytte av den høye tilliten som preger samfunnet vårt, men samtidig bevare den.
Det er en vanskelig balansegang, men vi kan få det til gjennom offentlig samtale og kompetanseløft. Et første steg er Elements of AI, et gratis universitetskurs for alle. Neste steg er at folk tar kurset, og engasjerer seg.
På utfordringssiden fremhever regjeringens strategi særlig datadeling og personvern, automatiserte beslutninger og etterprøvbarhet. Strategien fremmer det ambisiøse målet om at etikk skal være innebygget i algoritmene. Dette er allerede etablert innenfor personvern, i den forstand at det skal hensyntas i alle utviklingsfaser av kunstig intelligente systemer.
Etiske retningslinjer
Regjeringen beskriver syv etiske prinsipper for kunstig intelligens. Dette er de samme prinsippene som EUs ekspertgruppe anbefaler å bygge pålitelig kunstig intelligens på. Mange av prinsippene går igjen i etiske retningslinjer over hele verden: Transparens, rettferdighet, ansvar, personvern og prinsippet om å ikke skade.
Disse fem prinsippene dominerer også de etiske retningslinjene som finnes i kommersielle virksomheter verden over. Det viser en global undersøkelse fra 2019, The global landscape of AI ethics guidelines.
I retningslinjene som finnes er det store forskjeller på hvordan de fem prinsippene tolkes. Hva betyr for eksempel ansvar? Hvem har det overfor hvem? Det er også store ulikheter i begrunnelsene for prinsippene og hvordan de implementeres.
Og enda viktigere: Forskerne etterlyser mer etisk refleksjon og klarere føringer for implementering.
Hva vil jeg?
Det første etiske prinsippet i strategien adresserer menneskets selvbestemmelse og kontroll. Noe dette punktet ikke spesifiserer, er hvordan selvbestemmelsen skal gjennomføres når utenlandske plattformer samler inn atferdsdata fra norske borgere for alt fra målrettet reklame til potensiell politisk manipulasjon.
Slike utfordringer som ikke er direkte adressert vil garantert komme på dagsordenen, forhåpentligvis i form av åpen diskusjon.
Det er her vår regjering nå ber om hjelp til å ta diskusjonen om hvordan de etiske prinsippene skal overføres til praksis og implementeres. Det er en utfordring alle bør ta personlig. Hvis du ikke allerede har gjort det, er det på tide å spørre seg: Hva vil jeg, hvilket samfunn ønsker jeg meg og hvordan blir min digitale fremtid?
Slik er de konkrete tiltakene i regjeringens strategi for kunstig intelligens
Digitaliseringen angår oss alle, men dette er først og fremst viktig for fremtiden – vår umiddelbare fremtid, nemlig den rivende utviklingen som kommer til å skje bare i 2020.
For bare ett år siden, i januar 2019, hadde Norge verken digitaliseringsminister eller AI-strategi. Nå har vi begge deler, og utviklingen galopperer videre.
- Dr. Leonora Bergsjø, forsker, UiO, leder NORDE Norsk råd for digital etikk
- Dr. Inga Strümke, AI-rådgiver, PwC, og styremedlem i NORDE
