Refrenget begynner å sitte nå. Det nynnes stadig på balladen om den voksende avgrunnen mellom Europa og USA. Ytterst på Reykjaneshalvøya på Island kan du finne riften geologisk. I det ovale kontor kan du finne den geopolitisk.
Et av de siste versene i sangen kunne vi høre i Digi og fra nyhetsbyrået AP. Nå har Microsoft – etter press fra den amerikanske presidenten – blokkert Outlook-kontoen til Karim Khan, sjefsanklager ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag. Ja, du hørte rett.
Årsak? Sanksjoner mot Khan og ICC som reaksjon på at domstolen i november i fjor utstedte arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Microsoft Norge: Bekrefter at straffedomstol-advokat er stengt ute
En ny super-admin
Lenge har vi kanskje tenkt på Microsoft og Amazon som globale selskap. Vi må endre tankesett. Dette er amerikanske selskap. Tek-gigantene kan – og blir – detaljstyrt av den amerikanske presidenten. Litt spesielt at vi alle har Donald Trump som «super-admin» inne i Office 365.
– Mail-blokkeringen viser at Trump-administrasjonen er villig til å bruke sanksjonsverktøyet utradisjonelt. Det sier Derek Beach, professor ved Institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet.
Han fortsetter med at det kanskje ikke er langt unna at man kunne frykte lignende tiltak rettet mot den danske regjeringen. Dersom for eksempel konflikten om Grønland eskalerer.
USA har vist sitt sanne ansikt. Nå bør alle ha en exit-strategi
Først Danmark, deretter …?
Kan et lignende scenario skje i Norge? Er den norske regjeringen utsatt? Må norske bedrifter frykte for data på egen Onedrive?
Norge er i en litt annen situasjon enn Danmark. Men selv om Grønland er dansk, er en ny og universell grense tråkket over av den amerikanske administratoren. Tilliten svekkes daglig. Uforutsigbarheten vokser. Så hva gjør vi?
Norge endrer politikk på flere felt på bakgrunn av amerikanske avgjørelser. Vi oppretter en ordning for å tiltrekke oss amerikanske forskere som ikke føler seg hjemme i USA.
Digitaliseringsminister Karianne Tung ber alle virksomheter ha en strategi for hva de skal gjøre dersom personopplysninger ikke lenger kan overføres til USA etter den samme avtalen som i dag. Altså hvis software som for eksempel Windows ikke lenger behandler vår data trygt.
Digital uavhengighetserklæring
– Den eneste reelle løsningen at teknologigigantene inngår avtaler med europeiske selskaper som er fullstendig frakoblet det amerikanske moderselskapet, sier Mikkel Flyverbom, professor i digital transformasjon ved CBS.
Den danske regjeringen har den siste tiden i økende grad forholdt seg til denne problemstillingen, men uten en konkret plan for hvordan avhengigheten kan reduseres, skriver Digi.
Det går rett og slett gradvis i retning av anbefalinger om digital frigjørelse fra Amerika. Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og Totalberedskapskommisjonen er tydelige i sine anbefalinger om å etablere nasjonal sky. Anbefalinger som regjeringen til nå ikke har fulgt opp.
Hvorfor har ikke regjeringen fått ut fingeren? Lederen for sikkerhet i Telenor Norge, Christer Eneroth, skriver at: «Antall ressurser med dyp sky- og sikkerhetskompetanse i Norge kan telles på noen få hender, og prislappen for å bygge en helt ny plattform med forsvarlig sikkerhet er astronomisk.»
Og da har vi ikke gått inn på kostnadene for softwareproblematikken som Flyvebom og Beach trekker fram etter mail-blokkeringen.
Netcompany-sjefen: – Ingen tvil om at Europa er alene hjemme
Økonomisk boom i Europa
Men astronomiske kostnader i hvilket perspektiv? De siste årene har Europa sakket akterut økonomisk, relativt til stormaktene USA og Kina. Draghi og Lettas rapporter til EU-parlamentet beskriver dette grundig.
En kobling som videre må gjøres, er denne: Kan EU komme opp på den økonomiske hesten uten å etablere egne store tek-selskap? Og trenger ikke slike bedrifter i så fall nettopp at den digitale infrastrukturen utvikles og bygges på eget kontinent?
I et sikkerhetsperspektiv er konstandene enorme, men i et verdiskapingsperspektiv er de kanskje uunngåelige. Og vil ikke en slik marsordre fra myndighetene tvinge frem økt innovasjon og samarbeid mellom næringsliv og akademia?
To spørsmål gjenstår
Det sikkerhetspolitisk betente spørsmålet er: Kan vi stole på USA? Våre beredskapsplaner er i stor grad basert på at infrastrukturen er trygg så lenge vi har sikkerhetssamarbeid med landet som kontrollerer infrastrukturen. Land som USA. Derfor er Trumps superadministrator-virksomhet problematisk.
Det neste spørsmålet er næringspolitisk. Uavhengig av det sikkerhetsmessige aspektet: Bør vi ta større kontroll over den digitale verdikjeden i Europa? For å i det hele tatt ha mulighet til å sikre produktivitetsvekst og økonomisk framgang i Europa?
Vulkanøyas sang
«Globalist» og «europeer» var i stor grad overlappende begreper når verden var mer åpen og mindre proteksjonistisk enn i dag. Etter Trump vol II har de to splittet lag.
Jeg står på europeisk jord og nynner Bridge over troubled water. Tusen mil lenger vest, ytterst på Reykjaneshalvøya kan du krysse riften mellom Europa og Amerika. På vulkanøya er det ikke vannet, men grunnvollene det ristes i. Brua står. Enn så lenge.
Microsofts norgessjef: – Vi kommer til å bruke alle rettslige midler
