Nødvendigheten av digital kompetanse trekkes stadig frem i forbindelse med fremtidens petroleumsnæring. De fleste store selskapene i næringen har en digitaliseringsstrategi, og Statoils milliardinvesteringer er et godt eksempel på at det menes alvor med satsingene.
På oppdrag fra Petroleumstilsynet har forskningsinstituttet IRIS nylig gjennomført en studie om hvilke potensielle HMS-effekter digitalisering har for næringen. Studien er basert på litteraturstudier og intervjuer med rundt 30 sentrale personer; fageksperter og diverse nøkkelpersoner i bedrifter og organisasjoner, inkludert tillitsvalgte og hovedverneombud.
Rapporten bekrefter næringens syn på økt digital kompetanse som nødvendig for å utnytte og forvalte det potensialet som ligger der. Petroleumsnæringen, samt tilsynsmyndigheter ser det som svært viktig å investere i digitale ferdigheter både hos arbeidstakere og hos ledere, og mener at dette er avgjørende for at næringen skal lykkes i omstillingen, ikke minst for å ivareta høy sikkerhet.
_logo.svg.png){kind=logo}
Mange i næringen er samtidig skeptiske til om man klarer å ivareta god sikkerhet gitt dagens kompetansenivå, spesielt innenfor IKT. IKT-Norge og flere fagforeninger, blant annet NITO og TEKNA, har tidligere varslet at det er en stor mangel på IT-kompetanse og IKT-sikkerhetskompetanse i Norge. Det er behov for investeringer i digitale ferdigheter hos både barn, studenter, arbeidstakere og toppledere. Også fjorårets Stortingsmelding om IKT-sikkerhet påpekte viktigheten av slik kompetanse.
Overgangen skaper usikkerhet
I følge IRIS-rapporten blir IKT-kompetanse stadig viktigere for å kunne produsere, forstå og bruke den informasjonen som gjøres tilgjengelig for gjennomføring av arbeidsoppgaver, og dermed utnytte potensialet som ligger i digitalisering. Det krever en annen type involvering, og det forutsetter digital kompetanse utover basiskompetansen innenfor fagområdet. Det er en overgang som skaper betydelig usikkerhet i næringen, inklusive hos tilsynsmyndighetene.
Ifølge IRIS-rapporten er det videre grunn til å stille spørsmål ved arbeidstakernes muligheter til involvering i denne overgangen. Flere av disse uttrykker at dette er en utvikling de har liten innflytelse på, og det stilles spørsmål ved hvordan hver enkelt får mulighet til å tilegne seg den kompetansen som trengs.
Mange virker usikre på hvorvidt næringen vil foreta et aktivt kompetanseløft, eller om dette vil være en prosess hvor man ender opp med et slags A-lag og et B-lag, hvor det et utvalg som prioriteres. Utviklingen går raskt, og flere informerer om at det er krevende for fagpersoner å holde tritt uten at digital kompetanseheving prioriteres.
Flere informanter i undersøkelsen fremhever et behov for å klargjøre hva som trengs av nødvendig digital kompetanse for holde seg oppdatert og attraktive faglig sett i tiden fremover, og hvilke muligheter man vil ha til å tilegne seg denne kompetansen. Flere som IRIS har intervjuet uttrykker en usikkerhet knyttet til hva som kreves og når. Til tross for at mange yngre arbeidstakere med sterk digital kompetanse har forsvunnet vekk fra næringen under de siste års nedbemanninger, ser man allerede nå antydning til at personer uten digital kompetanse nedprioriteres i arbeidsmarkedet.
Dette er en trend som et bredt spekter av oljeselskaper, leverandører og tilsynsmyndigheter bør ta på alvor når det planlegges for fremtidens kompetanse i oljenæringen.
Du finner hele rapporten her.
