Vi trenger åpne data for å bekjempe korona

Det er viktig at både offentlige helsemyndigheter og private aktører deler data, slik at vi sammen kan bekjempe korona mest mulig effektivt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Leo Valen i denne kommentaren.

Leo Valen, selvstendig teknologirådgiver og utvikler i Null AS og Petter Bae Brandtzæg, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO og sjefforsker ved SINTEF Digital
Leo Valen, selvstendig teknologirådgiver og utvikler i Null AS og Petter Bae Brandtzæg, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO og sjefforsker ved SINTEF Digital (Foto: Privat)

Det er viktig at både offentlige helsemyndigheter og private aktører deler data, slik at vi sammen kan bekjempe korona mest mulig effektivt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Leo Valen i denne kommentaren.

  • Debatt
  • Petter Bae Brandtzæg, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO og sjefforsker ved SINTEF Digital
  • Leo Valen, selvstendig teknologirådgiver og utvikler, Null AS.

Koronaviruset er en usynlig fiende. WHO-sjefen har uttalt at det er umulig å bekjempe en brann i blinde. Test, test, test, er budskapet fra WHO til alle land for å få forutsigbarhet og oversikt over koronasmittede. Men det er også avgjørende at det deles data relevant for korona, innad i Norge. Det er gjennom åpne data vi kan skape livsviktig oversikt og nye tjenester, som gjør at vi sammen kan bekjempe koronakrisen.

Offentlige helsemyndigheter sitter på verdifulle data som kan bidra til en enorm samfunnsnytte. I Norge deles det data om bekreftede smittetilfeller på korona. Men det trengs i tillegg mer detaljerte data. Helsemyndighetene bør tilrettelegge for åpne data om sted, tidspunkt og metodikk for registreringen av innleggelser, dødsfall, respiratorilfeller, testing og annet som kan være av verdi for å forstå omfang og spredning av korona i Norge.

EUOCHA og andre organisasjoner deler åpne datasett basert om korona. UNICEF utvikler også en ny åpen kildekode-plattform for å samle inn, kombinere, analysere og vise sanntidsinformasjon basert på data fra ulike sektorer for å bekjempe viruspandemier.

Utallige forskere, analytikere, statistikere, systemutviklere og andre fagpersoner sitter klare til å bidra til dugnaden. Covid-19 har utløst tett samarbeid mellom forskere over hele verden som gjør at ny og nødvendig data og kunnskap om korona raskt kan deles. Et eksempel er en studie fra et forskerteam ved University of Oxford, basert på åpne data fra italienske myndigheter. 

Åpne data kan bidra til utvikling av nye tjenester og ny og avgjørende kunnskap om korona

Mobiloperatører deler data med helsemyndighetene i Italia, Tyskland og Østerrike, og hjelper til med å bekjempe koronaviruset. Mobildataene, som er anonyme og aggregerte, gjør det mulig å kartlegge konsentrasjoner og bevegelser av personer i «faresoner» der koronaviruset har spredd seg faretruende.

Åpne data kan bidra til utvikling av nye tjenester og ny og avgjørende kunnskap om korona de kommende dagene, ukene og månedene. Eksempler på hvordan det internasjonale samfunnet jobber med Covid-19 på tvers av landegrenser med åpne data er Github, verdens ledende utviklingsplattform. Her deles data fra hele verden og det utvikles ulike visualiseringsteknikker og tjenester for å få oversikt over spredning av korona på nye måter.

Det er bred enighet om at åpne data er viktig for å understøtte ikke bare innovasjon, men også et åpent og demokratisk samfunn. Tilrettelegging for viderebruk er dessuten et uttalt mål i henhold til offentlighetsloven § 1 og i Meld. St. 27 (2015-2016) Digital Agenda for Norge. 

For at data betraktes som åpne, må de være tilgjengelige for alle som ønsker tilgang til dem (både mennesker og maskiner) og som ønsker å gjenbruke dem. Analyse av åpne data er viktig for å optimalisere prosesser, beslutninger, og prognoser om framtidige hendelser, og særlig ved pandemier. Datadeling og viderebruk vil gi bedre innsyn i hvordan beslutninger om korona følges opp og hva som er effekten av de mest inngripende tiltakene Norge har sett siden krigen. 

På data.norge.no, Digitaliseringsdirektoratets register over åpne datasett i Norge er det per nå ingen data av åpenbar relevans for korona. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet synes tilbakeholdne med å dele data slik at flere enn bare fagpersoner hos helsemyndighetene kan bidra. 

I Norge må vi i stor grad basere oss på data fra andre land, men vi deler lite selv

Hvorfor tilrettelegger ikke norske myndigheter og andre bedre for åpne data om korona, slik en gjør i en rekke andre land? I Norge må vi i stor grad basere oss på data fra andre land, men vi deler lite selv. Vi vet at kravene til personvern er skjerpet gjennom EU-forordningen GDPR. Likevel bør data skal være så åpne som mulig og så lukket som nødvendig. Verken deling av data eller effektive og målrettede tiltak mot spredning behøver å gå på bekostning av personvern.

I Aftenposten, den 15 mars, ble det etterlyst  en offentlig tjeneste for å selvrapportering av mistanke om koronasmitte, for å kunne se mønstre og utvikling i spredning av symptomer på korona. Denne tjenesten er nå på plass på HelseNorge. I tillegg har det dukket opp flere tilsvarende registreringsløsninger, med både styrker og mangler. Den største mangelen, som de dessverre alle har til felles, er at de ikke deler dataene. Et neste skritt nå bør være å dele data. Dette kan også bidra til å få mer kunnskap om smittespredning. Norge trenger bedre verktøy for å understøtte smittesporing også på sikt. Koronakrisen kan bli langvarig.

Det er viktig at både offentlige helsemyndigheter og private aktører deler data, slik at vi sammen kan bekjempe korona mest mulig effektivt. Den første smittespredningen i Norge viste hvor uheldig det er å komme på etterskudd i datatilfanget. Smittesporingen ble gjort med penn og papir, og mulighetene for å sammenstille, systematisere og dele digitale data ble umuliggjort. For å bekjempe en usynlig fiende trenger vi data og deling av data, som kan gi ny kunnskap og nye tjenester.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)
Til toppen