Barcode i Bjørvika i Oslo.
Barcode i Bjørvika i Oslo. (Bilde: Berit Roald / NTB scanpix)

Vil ny regjering gi raskere digitalisering? 

Så enkelt er det ikke, ifølge kronikkforfatter Arild Haraldsen. 

Finansbyråd i Oslo kommune Robert Steen, har en interessant kronikk hvor han peker på at Regjeringens forslag om øremerkede midler til digitalisering av kommunesektoren i seg selv er positivt, men ikke tilstrekkelig. Beløpene er for små; det blir ikke fart i digitaliseringen av kommunesektoren på den måten, sier han. For å oppnå det må det en ny regjering til, skriver han.

Det er jo interessant at «digitalisering i offentlig sektor» nå synes å bli et valgkamptema. Det så man også da Erna Solberg og Jonas Gahr Støre forleden kappedes i en statsministerduell om å ha den beste ideen om å legge styringen av dette viktige temaet til Stasministerens kontor.

Robert Steen har rett i at Regjeringens forslag til medfinansiering av digitalisering av kommunesektoren, er for puslete. Men han kunne gått mye lenger. Da ny Høyre/FrP-regjering ble dannet for snart 4 år siden, var jo det «store løftet» at man slo sammen Moderniseringsdepartementet med Kommunaldepartementet. En skulle på denne måten se digitaliseringen av statlig og kommunal sektor i sammenheng. Har man sett noen resultater av det? Knapt noen. Dette nye departmentet (KMD) synes å være mer fokusert på kommunesammenslåinger enn på samarbeid mellom kommunal og statlig sektor når det gjelder digitalisering – selv om dette ville ha hjulpet på prosessen rundt kommunesammenslåinger.

Difi – som er KMDs operative organ for samordning av digitalisering innen hele offentlig sektor – har heller ikke fått noen klar rolle for hvordan det skal bidra til digitaliseringen i kommunesektoren. I sitt Tildelingsbrev for 2017 står det kun at «Difi skal sammen med KS utarbeide en sjekkliste med en enkel veiledning for involvering av kommunene i statlige digitaliseringsprosjekter». Tidsfrist 31.oktober 2017!

Raskere digitalisering  krever nye samarbeidsforhold mellom stat og kommune 

For å få fart på «digitaliseringen i kommunesektoren», kreves det imidlertid verken regjeringsskifte eller «enkel veiledning for involvering av kommunene» i statlige digitaliseringsprosjekter. Det som kreves, er en mer systematisk informasjonsutveksling mellom stat og kommune når store IKT-prosjekter som berører begge forvaltningsnivåer, settes i gang. Og det kreves større forståelse og innsikt hos politikerne for hvordan sammenhengene mellom digitaliseringsprosessene i stat og kommune faktisk bør være.

Et eksempel på det er A-ordningen. 

A-ordningen ble innført 1. januar 2015. Målet er å samordne de informasjonskravene vedrørende  lønn og skatt som Skattedirektoratet, NAV og SSB har til arbeidsgiverne, til én felles ordning.

Dette var et arbeid primært mellom disse tre statlige etatene og private arbeidsgivere. I ettertid er det tydelig at man undervurderte at kommunesektoren er Norges største arbeidsgivere. De burde derfor vært mer involvert enn de faktisk var i begynnelsen. Kommunene erfarte nemlig at dette ble mer kostnadskrevende enn forutsatt til tross for de tilpasninger i arbeidsprosesser og IKT-systemer de gjorde i forkant.

Hvorfor? En nylig fremlagt rapport utarbeidet av Oslo Economics og Agenda Kaupang på oppdrag fra KS (Kommunenes Sentralforbund) gir noen av svarene.  

  • «Rapporten viser at staten ikke i tilstrekkelig grad beregner kostnader og arbeidsinnsats på korrekt måte i digitaliseringsprosjekter som berører kommunal sektor. Staten informerer heller ikke godt nok, involverer ikke kommunene i stor nok grad og beregner kostnadene i kommunal sektor systematisk for lavt.
  • Resultatet er at kommunesektoren ikke er godt nok forberedt ved innføring av de løsningene som staten utvikler og som kommuner og fylkeskommuner skal bruke. Dette gir unødvendig store utfordringer i kommunal sektor ved innføring av de nye digitale løsningene.
  • Kommunene ble overrasket over omfanget på innføringskostnadene. Kommunal sektor har årlige budsjetter, og mange kommuner hadde ikke tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved innføringen. Dette medførte at kommunene måtte foreta omprioriteringer for å dekke de uforutsette kostnadene med innføringen av A-ordningen».

Roberts «resept» om at med en ny Regjering blir alt så meget bedre, er derfor for enkel

Det er altså en større og mer dyptgående prosess enn «mer penger» og en «enkelt veiledning» som må til for å få «fortgang i digitaliseringen av kommunesektoren». Anbefalingene fra konsulentfirmaene er at en må beregne innføringskostnadene på et tidlig tidspunkt; at en må få større forståelse for alle relevante kostnader; at kommunene og deres leverandører må involveres i beregningen av kostnadene; og at kommunene bør stille spørsmål til sine leverandører om de forretningsmessige konsekvenser på et tidlig tidspunkt.

Roberts «resept» om at med en ny Regjering blir alt så meget bedre, er derfor for enkel. Men det er interessant at det nå blir en konkurranse om å være «best på digitalisering» mellom ulike politiske partier. Et eksempel på dette er Jonas Gahr Støres artikkel i Aftenposten i dag om Aps visjon om e-helse.  Den er både innsiktsfull og visjonær.

I så henseende er både Robert og Jonas kronikker veldig gode bidrag til å belyse en viktig problemstilling. Så får vi andre bidra med å nyansere bildet, og å gjøre det mer komplett. 

Arild Haraldsen har bidratt til digi.no med debatt, kommentarer og bokanmeldelser i mange år. Haraldsen var tidligere adm dir i NorStella, og i den anledning ansvarlig for Samhandlingsarenaenen i forskningsprosjektet Semicolon. Nå selvstendig konsulent med oppdrag innen strategisk bruk av IKT, foredrag og debattleder. Haraldsen har skrevet en rekke fagbøker innen sitt område. 

Kommentarer (13)

Kommentarer (13)
Til toppen