Kommunene frustrert over bredbånd

Seks av ti ordførere og rådmenn er misfornøyd med bredbåndstilbudet.

Seks av ti ordførere og rådmenn er misfornøyd med bredbåndstilbudet.

Seks av ti ordførere og rådmenn er misfornøyd med bredbåndstilbudet. Misnøyen er størst i de minste kommunene, viser ny undersøkelse.

To av tre ordførere og rådmenn i kommuner med færre enn 5 000 innbyggere mener at bredbåndstilbudet ikke er godt nok. Til sammenligning svarer 77 prosent i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere at tilbudet er tilfredsstillende, ifølge undersøkelsen fra Høykom, Norges forskningsråds program for bredbåndsbaserte tjenester.

– Jeg tror frustrasjonen ute i kommunene skyldes høye ambisjoner kombinert med at det ikke er bygd ut nok bredbånd, sier programkoordinator Vemund Riiser i Høykom til Nationen.

Myndighetene har lagt opp til at bredbåndsutbyggingen skal være markedsstyrt. Det har ført til at Norge har god bredbåndsdekning. Ulempen er imidlertid at ulønnsomme områder i grisgrendte strøk faller utenfor.

Blant de misfornøyde er rådmann Jon Gjæver Pedersen i Flesberg kommune i Numedal. Der har kommunen måttet ta saken i egne hender og inngått avtale med fire lokale e-verk om leveranse av bredbåndskapasitet. Tjenesten gjelder kun for kommunale virksomheter.

Pedersen viser til at hans kommune ligger bare 20 minutter fra Kongsberg, men er likevel langt unna nærmeste Telenor-sentral. Bredbåndsleverandører tilbyr tjenester også i grisgrendte strøk, men prisnivået er ifølge Pedersen «hinsides det en kan betale». Utjevning av kostnadene er nødvendig for å få dekning også utenom de lønnsomme områdene i Norge, tror han.

– Det ligger et enormt potensial for effektivisering i bredbåndsteknologien. Kommuner med dårlig bredbåndstilbud vil fort gå glipp av disse gevinstene, sier Pedersen.

    Les også:

Til toppen