Konsulenter vil ha provisjonslønn

Svenske konsulenter starter for seg selv eller går til mindre selskaper med provisjonslønn.

Det er ikke bare i Norge arbeidsmarkedet for IT-eksperter er stramt. Svenske bedrifter sliter også med å rekrutere nok kvalifisert arbeidskraft.

Dette er normalt gode nyheter for konsulentselskaper, men nå er markedet så stramt at også disse selskapene sliter med å få tak i nok folk. Spesielt utfordrende for konsulentselskapene, er det at de ansatte som regel har god oversikt over hvor mye de drar inn, og hvor mye de selv blir sittende igjen med i lønn.

Hvis forskjellen blir for stor, er det mange som lar seg friste til å prøve seg med eget selskap, eller alternativt gå til et konkurrerende selskap.

- De mister hele tiden dyktige folk til mindre selskaper. Konsulentene vet hvor mye penger de drar inn til selskapet, og at de bare får en liten andel av det, sier Olof Larsson, administrerende direktør i svenske IT-huset, til Computer Sweden.

IT-huset har en lønnsmodell der de ansatte får være med på å bestemme hvor stor andel av lønna som skal være fast, og hvor stor andel som skal komme fra provisjon. Det er lukrativt for arbeidstagerne i disse gode tider, og ifølge Computer Sweden skal flere større svenske konsulentselskaper også ha sett seg nødt til å gå mer i retning av provisjonslønn.

- De må gjøre det for ikke å miste sine dyktigste folk, men mange av de store har ikke lengre spisskompetansen. Den henter de isteden inn gjennom å leie inn underleverandører, sier Larsson, til Computer Sweden.

Trenden er trolig den samme i Norge. I forrige uke skrev digi.no om Geir Havnelid og hans selskap Consitel. Han mente at det ikke burde være noe problem for en selvstendig konsulent å tjene over en million kroner i året, gjennom å bruke en tredjepart til å sikre oppdrag.

    Les også:

Ulempen med en høy provisjonslønn, er at det kan bli en brå nedtur når markedet snur.

Til toppen