Kopikrig på Internett

Det er liten tvil om at det er lett å kopiere på Internett. Det vi ikke visste var at det var så enkelt å trykke på angreknappen. Det har Hegnar Online lært oss.

Ja da, det er forsåvidt enkelt, ikke bare for oss, men for alle mennesker å være kjepphøye, sette seg på en hest og rope ut at alle andre er idioter.

Det gjorde styreformannen i Fast, britiske Thomas Fussell (bildet til høyre), så sent som sist fredag da han sa opp endel av sine ansatte.

Les hele saken: Fast sier opp "idioter"
Om han stiller sterkt i en eventuell arbeidsrettssak etter å ha kalt de oppsagte i Fast for "idioter", er egentlig helt uinteressant for oss i media. Det som er sikkert, er at han fikk en massiv mediedekning på grunn av utsagnet.


Det gikk ikke mange minuttene fra Dagens Næringsliv hadde publisert saken på dn.no til, blant andre digitoday.no, hadde en sak ute. I tillegg kjørte minst seks andre store, norske nyhetskilder på nett den fristende saken.

Et tabloid utsagn i en knallhard konflikt-tone, et kjente selskap og en fargerik styreformann, som så sent som i fjor kalte eks-Fast-sjef Espen Brodin for "lat", er en sikker vinner.

En hit-vinner er kanskje det mest korrekte begrepet, siden saken garantert fikk mange trafikk-hits både hos Dagens Næringsliv og hos oss selv.

Likevel var det ingenting galt i å kopiere saken slik vi gjorde.

Vi ble til og med oppfordret til å gjøre det: Dagens Næringsliv-redaksjonen tipset nettmiljøet om den spesielle artikkelen via e-post.

Bare man gjengir kilden(e) korrekt, ikke kopierer hele saken, men holder seg til en kortfattet versjon, er dette allment akseptert i mediemiljøene. Det oppfattes ikke som snylting.

Radionyheter hadde jo vært en saga blott hvis man ikke hadde kunnet sitere andre nyhetskilder. "Sitatrett" kalles dette i formelle termer og kan utnyttes uten å spørre opphavsmannen om lov og uten å betale vederlag for bruken.

Dette er det til og med hjemmel for i den norske Åndsverksloven.


Verre blir det når store deler av åndsverket blir ordrett gjengitt, og kilden det er kopiert fra kun blir opplyst ett eneste sted i den artikkelen (til alt overmål som gal kilde)

Dette opplevde digitodays søsterselskap Aksjeforum sent i forrige uke.

Som konkurrent til Hegnar Online, er det naturlig at begge finanstjenestene driver konkurrentovervåkning og plukker noen gode saker over til sin tjeneste.

Men iveren tok fullstendig overhånd da en av Hegnar.no sine journalister "lånte" et tilnærmet komplett intervju fra Aksjeforum uten å spørre om lov. Konkurrenten betraktet det faktisk som et så godt intervju at de aller fleste av spørsmålene og svarene i Aksjeforums artikkel ble ordrett gjengitt på Hegnar.no.

Vanligvis belaster ikke Hegnar-gruppens nettjournalister sin egen arbeidsdag med mer enn noen linjer hver når de skriver en artikkel på Internett. Denne gangen fylte "åndsverket" nesten to A4-ark i utskriften vår.



Vi tok likeså godt en telefon til tyven - som umiddelbart innrømmet sin brøde.

"Ja, det var kanskje litt drøyt", sa skribenten og trykket på delete-knappen.

Vel, det skjedde muligens ikke fullt så kjapt, men det er slett ikke langt fra sannheten.

For før Hegnar-journalisten trakk sin hastige konklusjon, tenkte vi allerede på paragraf 3.9 i "Vær Varsom"-plakaten som beskytter personer mot seg selv:
"Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft."


Vi foreslo at journalisten tok saken videre til sin egen ansvarlige redaktør slik at de kunne ta en kollektiv avgjørelse på hva som burde gjøres med tyvgodset. Forslaget ble faktisk gjentatt én gang til fra vår side, men den ivrige kopisten var svært oppsatt på å ordne dette på egen hånd og trykket på slettetasten bare noen minutter ut i vår samtale.

"Om noen minutter vil saken være borte", oppmuntret han oss med.

Vi takket så mye og la på.

Naturligvis undret vi oss i etterkant noe over at en ganske så dødelig Hegnar-journalist kunne ha slettemuligheter i databasen; vi forbinder jo slett ikke Hegnars enevelde med anarki.

Men vi ristet det fort av oss, da vi så at saken faktisk forsvant fra Hegnar.no.

Det eneste sporet av tyvgodset som var synlig, var via nyhetsagentene på søkesider som Kvasir.no og Nyheter.no. De hadde arkivert tittel og ingress:

"Med luft under vingene
Hegnar Online 19.04.2001 15:59
Styreformann i industriselskap spår 20-30 prosent vekst de neste 10 årene."

Prøvde du å klikke på saken, kom du imidlertid ikke lenger enn nyhetsoversikten til Finansavisen på nett.

I etterpåklokskapens navn angrer vi imidlertid bittert på at vi sa fra i det hele tatt: Egentlig burde vi jo vært like Dirty-Harry som Trygve Hegnar var mot oss i 1997. En noe pågående lederartikkel fra (den gang) ansvarlig digi-redaktør Pål Leveraas om IT-Fornebu, falt ikke helt i smak hos Hegnar.

Lederartikkelen var illustrert med en faksimile av Hegnars portrett fra lederartiklene i Finansavisen på papir og satt sammen med en animert fugl.

Én uke senere datt det ned en regning i postkassen vår på 10.000 kroner for uberettiget bruk av portrettet til Trygve Hegnar. Den gang ringte vi også til Hegnar-konsernet for å undersøke hva som foregikk. Den telefonen resulterte i enighet om at det ikke skulle sendes noen purring om de 10.000 kronene.

Fire år etter kunne vi ha gjort det samme med en Hegnar-journalist - hadde det bare ikke vært så lett å endre på Internett-virkeligheten.

Til toppen