I 1997 endte den totale produksjonsstøtten til aviser på rundt 203 millioner kroner. I år var denne summen redusert med nesten 15 millioner, til i overkant av 188 millioner kroner.
I forslaget til statsbudsjett for 1999, som ble lagt fram i begynnelsen av oktober, var det lagt inn en økning på 6,4 millioner (til 194,7 millioner) i forhold til den endelige tildelingen i år.
Ifølge NTB er økningen i stedet blitt et kutt på 35 millioner kroner i forhold til Kulturdepartementets forslag. Det innebærer en tildeling på 159,7 millioner neste år, dermed er en fjerdel av støtten fjernet i løpet av to år.
Verst går det utover Dagsavisen som kan få en reduksjon på nærmere fem millioner kroner. Dagsavisen fikk til slutt tildelt rundt 28,5 millioner kroner etter at Kulturdepartementet foreslo en løsning der det man kaller meningsbærende aviser skulle vernes i forhold til kuttene. Dette forslaget møtte imidlertid motbør i Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Kuttene ble fordelt mellom avisene slik at alle fikk et like stort prosentvis kutt.
1998-summen var en reduksjon for Dagsavisen på rundt 2,5 millioner i forhold til året før.
Fra nyttår skal avisen skille lag med A-pressen og skal overleve i en stiftelse.
Også Bergensavisen (BA), der storebror Bergens Tidende beiler aksjer etter at A-pressen signaliserte at de ville selge seg ned, får det hardt. BA er den som får nest-mest, mens det også vil bli tøft for Vårt Land (i overkant av minus 3 millioner) og Nationen (minus 2,5 millioner).
I budsjettforliket med Høyre og Frp skal det kuttes til sammen 335 millioner kroner over hele fjøla. Over 10 prosent, 35 millioner skal barberes i Kulturdepartementets forslag, og kulturminister Anne Enger Lahnstein har bestemt seg for å ta fra kun én post.
Den dystre meldingen fra regjeringen sammenfaller med et tøffere klima i annonsemarkedet og en markant økning i bladportoen.
