Mot det jeg hadde forventet, holdt en venn av meg ut et helt skoleår i en stilling som burde kvalifisert til gratis aksjer i Microsoft. Ved siden av vanlig undervisning - han var jo lærer - tok han på seg ansvaret for å drifte skolens datanettverk. I tillegg til et par tjenere, skulle han også sørge for at alle ungdomsskolens mange titalls PC-er til enhver tid fungerte, og at tjenester som Internett alltid var tilgjengelig for alle.
Det var en hard jobb, og han greide ikke å leve opp til forventningene. Men han lærte mye. Lærdommen var dyr - han finansierte den over sin egen fritid. Hvis du er samlingsstyrer i naturfag, er lønnstillegget spesifisert i tariffavtalen. Lærerorganisasjonene prøver å vinne gehør hos det som på fagforeningsk heter "forhandlingsmotpart" for at noe liknende bør gjelde for den som tar på seg IT-ansvar. Men ansvaret er så overveldende at "motparten" ikke har råd - selv om lærerorganisasjonene ser på drift som en verre flaskehals enn antall PC-er.
I siste handlingsplan for IT i skoleverket nektet Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF) nok en gang å tallfeste et forhold mellom årsverk og driftsansvar. Lærerforbundets forslag er forholdsvis beskjedent: et årsverk per 100 PC-er. Med anslagsvis 50.000 PC-er i skolen, tilsvarer dette opptil 200 millioner kroner til driftsstillinger.
Det å frita lærere fra undervisning slik at de kan drifte skolens dataanlegg, er en dårlig løsning. Skolen bør være den siste til å friste lærere til å skifte yrke. Å rekruttere driftsspesialister til en sektor der lønnsnivået ikke akkurat imponerer, synes heller fåfengt.
Løsningen er at bransjen generelt, og kanskje Internett-tilbyderne spesielt, lager skolespesifikke pakkeløsninger der de tar på seg alt knyttet til drift og tjenester i nettet. Teknologien til dette er tilgjengelig, og til og med vanlig med den stadig større utbredelsen av såkalte ASP-løsninger, der applikasjoner tilbys som abonnementer.
Nøkkelen er bredbånd til den enkelte skolen, slik at tjenere kan fjernplasseres. Elevarbeidsplassene kan realiseres slik at den enkelte maskinen ikke kan rekonfigureres lokalt - noen eller alle kan gjerne gjøres både diskett- og diskløse. Brukernavn og passord gir tilgang til nøyaktig de tjenestene som er hensiktsmessige for den enkelte av pedagogiske hensyn. Frihet til personlig tilrettelegging bør ordnes slik at eleven får samme arbeidsflate uavhengig av hvilken maskin hun arbeider ved i øyeblikket. Ønsker skolen det, kan også rettigheter til ulike typer Internett-innhold graderes. Skolen må tilbys en enkel løsning for å administrere hvilke elever skal få hvilke rettigheter.
Alt dette er tilgjengelig i dag, og krever ikke annet enn en fornuftig kombinasjon av eksisterende apparatur og tjenester. I det minste burde pilotprosjekter rundt denne tankegangen kunne lanseres i år.
Les også:
Skoleelever må oppdras til mediebevissthet
Felles nettportal for utdanningssektoren i Norge
Økt kompetanseheving - 450 kroner årlig per lærer
