KOMMENTARER

Krev slutt på anonyme nettdebatter!

Noe bør vi kunne lære av terroren 22. juli.

Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.
Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.
5. aug. 2011 - 08:14
Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.
Arild Haraldsen er administrerende direktør i NorStella, og bidrar jevnlig med kommentarer i digi.no.

Tiden med sorg og refleksjon etter terrorangrep må nå erstattes av analyse. Flere har påpekt betydningen blogger, sosiale medier, nettdebatter og dataspill har for det som til slutt førte til terrorangrepet og den grusomme massakren. Noen vil underlegge Internett sensur, jamfør det juristen Gøril Bjerkan hevder i en artikkel i Dagens Næringsliv (se Terroren retter nytt søkelys mot Internett).

Det er ikke veien å gå. Men det skal ikke frata oss den krevende oppgaven å ha et langt mer kritisk søkelys på Internett-utviklingen enn vi har hatt til nå.

Virkelighetsflukten
Den franske filosofen Jean Baudrillard – som er betegnet som den fremste postmoderne filosof med fokus på data- og medieutviklingen – har pekt på hvordan teknologien endrer samfunnet. Tidligere var det mennesket som skapte historien, de teknologiske nyvinninger, dominerte naturen og garanterte all viten. Dette, sier Baudrillard, er en illusjon: Det er teknologien som har overtatt for menneskene, og den kulturen som vokser frem.

Resultatet er virkelighetsforskyvning og moralsk og mental ansvarsfraskrivning. Han gir eksempel fra den første Irak-krigen, som ble «simulert» gjennom dataspill som innledende øvelse før krigen startet på alvor. Hva blir konsekvensen oppe i hodet når avstanden mellom teknologien (flysimulatoren) og handlingen (det virkelige landskap) blir stadig mindre, mens avstanden mellom flygeren og krigsofrene blir stadig større?

Terrormanifestet som massemorderen sendte ut forut for sine avskyelige handlinger, illustrerer dessverre Baudrillards poeng. Manifestet er i de senere dager blitt revet i stykker. «Fakta» presentert i manifestet er avslørt som løgner, og det er klart at mennesket bak manifestet lever i sin egen verden. «På nettet har han kunnet leve ut sine krigsfantasier helt konsekvensløst, og han har levd seg mer og mer inn i dette universet.. ..Jeg ser klare tegn til at han ikke klarer å skille mellom fantasi og virkelighet», sier den kjente terrorforskeren Magnus Ranstorp.

«Nettet» korrumperer, som Baudrillard ville ha sagt. Men det skremmende er at terroristen ikke er alene om dette.

Når fjeset er en maske
Nettet har også skapt en ny form for kommunikasjon. Den radikale forfatter Hans Magnus Enzenberger sier: «For første gang skaper mediene mulighet for massedeltakelse i en sosial og sosialisert produktiv prosess.» Han mener de etablerte kommunikasjonskanaler (aviser, TV, og så videre) «ikke tillater en vekselvirkning mellom sender og mottager, men tvert i mot forhindrer den». Disse utsagnene er fra 1973, men de foregriper åpenbart utviklingen av blogger, nettdebatter og sosiale medier 40 år senere.

Denne utviklingen har utvilsomt vært av det gode da det har ført til større engasjement og debatt.

Men hvorfor i all verden skal den skje anonymt, skjult bak en maske?

Dette er noe nettaviser har innført.

Argumentasjonen er tilsynelatende stueren: En oppnår ny frisk debatt som når flere. Men en kan mistenke nettavisene for at bak ligger også «forretningsmodellen»: behovet for økt trafikk og flere klikk.

Som det er blitt påpekt: En ting er å forsvinne inn i kyberrom og miste all virkelighetssans, en annen er at det er lett å finne meningsfeller der – eller tro at man gjør det – og det i en grad at man tror man har ikke bare har støtte, men at man representerer mange. Det har utvilsomt terroristen trodd – han har skrytt på seg mange flere meningsfeller enn han faktisk har.

Er det noe som bør komme ut av denne saken er at det må bli slutt på den anonyme debatten i nettaviser og blogger.

Facebook og Twitter har ikke denne formen for anonymitet. Her har debatten bokstavelig talt et fjes, og innleggene skjuler seg ikke bak en maske. Hvorfor kan ikke nettaviser gjøre det samme?

En beretning om varslede mord
Teknologiutviklingen kan betraktes fra ulike perspektiver, og til syvende og sist er teknologien verken ond eller snill i seg selv. Det er hvordan teknologien påvirker oss, eller retter hvordan vi lar teknologien påvirke oss, som avgjør virkningen. For til syvende og sist er dette et etisk og moralsk dilemma for den enkelte.

Muligheten for med få tastetrykk å forsvinne inn i uvirkelighetens verden – og bli der – og å få virkelige eller konstruerte meningsfeller gjennom den anonymiserte debatt, er to av gjødningsproduktene til det som ligger bak terroren.

Et tredje element er den retorikk og språkbruk som en deltar i debatter med, også i det åpne rom. Vi skal ikke drive heksejakt på meninger, sier Jens Stoltenberg. Enig. Men vi må kunne stille oss kritisk til hvordan disse meningene uttrykkes, hvilken retorikk som brukes. Når sentrale politikere adopterer den anonyme nettdebattens retorikk om «snikislamisering» og at «dette må vi sette en stopper for», legitimeres en ansvarsløs debatt.

Morderen – og det er ingen grunn til å kalle ham noe annet – sendte ut et såkalt manifest for udåden. Det består av et oppkok av historiske og filosofiske utsagn, håpløse klipp-og-lim-ordflom uten spesiell innsikt og kunnskap om det han referer fra, samt ulike konspirasjonsteorier og dommedagsprofetier. I tillegg – det virkelig skremmende – er det en dagbok som i detalj beskriver oppskriften på massemordet, som til slutt blir omtalt som «nødvendig». Manifestet er i sannhet en «Beretning om et varslet mord», for å låne tittelen fra den kjente romanen til Nobel-prisvinner Gabriel Garcia Marques.

I sitt ytre er romanen beretningen om et mord som begås for ærens skyld. Men gjennom boken stiller Marques opp for oss et speil over de valg som møter oss alle i hverdagen, spørsmål som utfordrer vår etikk, vår kultur og vår evne til å være ansvarlige i hverdagslivet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Store muligheter for norsk design i USA
Store muligheter for norsk design i USA

Henrik Syse sier det riktige når han fremholder at vi – uavhengig av teknologi – trenger sunn fornuft: «Den som insisterer på at vi må kunne snakke respektfullt sammen om samfunnets måk og midler, si klart i fra om forskjellen på rett og galt, kort sagt forsvare fornuften og etikken mot angrepene fra de totalitære ideologiens konstruerte virkeligheter.»

Vi må gi oss selv en anledning til å snakke om frihet, fordi den er menneskehetens høyeste mål i vår streben etter menneskelig stolthet.

Vi må ikke misbruke teknologien til å redusere vår menneskelighet.

PS: Når dette skrives ber Høyre-leder Erna Solberg nordmenn om å ta oppgjør med sine egne fordommer og hverdagsrasisme. VG åpnet en anonym kommentarspalte om dette temaet, men opplyser at de måtte raskt stenge den på grunn av svært mye hets mot muslimer.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
En tjeneste fra