Forbrukerrådet ringes ned daglig av frustrerte telekunder. Tradisjonelt har det vært klager på tregt bredbånd og sen leveranse som har toppet klagene, men seniorkonsulent Per Johnsen i Forbrukerrådet registrerer nå en dreining mot innholdstjenester.
- Opptil 40 prosent av klagene dreier seg nå om innholdstjenester, sier Johnsen til digi.no.
De større teleoperatørene som Telenor, Tele2 og NetCom har inngått såkalte CPA-avtaler med innholdsleverandører, og det kan allerede være hundrevis av partnere, både norske og utenlandske.
Innholdstjenester kan være alt fra tilbud på ringelyder og dataspill, til tjenester som for eksempel forteller brukeren hvor han eller hun befinner seg og hvor for eksempel nærmeste kaffebar er på mobilen.
Helt fra høsten 1999 har Telenor Mobil lagt til rette for at tredjepart skal kunne levere tjenester gjennom mobilnettet og få inntekter fra det. Omsetningen på dette markedet har økt kraftig og det kommer stadig nye tjenester.
Norge er nå en av verdens ledende nasjoner innen utviklingen av tjenester for mobiltelefoner.
Men med det kommer også klagene. Per Johnsen forteller at kunder ikke får stoppet SMS- og MMS-tjenester som de ikke lenger ønsker. Regninger på både 30.000 og 40.000 har blitt presentert Forbrukerrådet.
Forbrukerrådet ønsker nå å få etablert et sentralt register for innholdsleverandører med system vasket mot register, der det skal være obligatorisk for alle innholdsleverandører å registrere seg. I dette registeret skal det være mulig å få sperret tjenester.
Slik det er i dag finnes det kun en frivillig ordning for innholdsleverandører.
Forbrukerrådet etterspør også en klagenemnd for innholdstjenester, og en ordning med betalingsgrense. I dag er det kun teleklagenemnda som behandler slike saker. Men så lenge det ikke er faktureringsspørsmål, avvises slike klager fra nemnda.
I dag foreslår Ekomforskriften paragraf 5,6 at: Sluttbruker skal gis anledning til å fastsette en øvre grense for variable kostnader for den aktuelle fakturering. Dersom kostnaden overskrider den fastsatt grensen, skal tilbyder sperre for utgående anrop uten ugrunnet opphold, med mindre sluttbruker samtykker til noe annet.
Pussig nok gjelder forskriften kun for Telenor.
– Vi fikk lang nese da vi skjønte at forskriften bare gjaldt Telenor. Dette burde gjelde alle tilbydere og alle andre lignende problemstillinger som for eksempel modemkidnapping der det burde være mulig å få sperret en beløpsgrense, sier Johnsen.
Teletorgrådet på sin side behandler heller ikke klager, men har klageforskrifter for de 28 teletorgnumrene som er tilknyttet rådet.
- Vi er opptatt av å finne en løsning. Kanskje kan det være en mulighet til at Teleklagenemnda, Teletorget og Teleforum kan utvikle en felles klageforening, foreslår Johnsen.
