Krise for bredbånd i fattige land

57 prosent har mobil, men bredbånd er utenfor rekkevidde til mer enn ni av ti.

De siste fem årene har det skjedd noe den internasjonale teleunionen ITU betegner som «mobilt mirakel». Utbyggingen av mobiltelefoni har gått raskt, og prisene har falt: Mens det var 25 mobilabonnementer per 100 innbyggere i utviklingsland i 2005, er penetrasjonen 57 abonnementer per 100 innbyggere ved utgangen av 2009. For verden som helhet er det 67 mobilabonnementer per 100 innbyggere. I utviklede land er det 113.

Tallene kommer fram i ITUs rapport Measuring the Information Society 2010, en slags statistisk årsrapport om tilstanden for verdens bruk av informasjons- og teleteknologi.

Et sentralt moment for i rapporten er at på langt nær står så bra til med Internett og bredbånd som med mobiltelefoni.

Mens 4,6 milliarder mennesker bruker mobiltelefon, er tallet på Internett-brukere 1,7 milliarder, tilsvarende 26 prosent av verdens befolkning.

Internett-penetrasjonen er 64 prosent i utviklede land. I utviklingsland er den 18 prosent. En tredel av alle Internett-brukere i utviklingsland er i Kina. Trekker man Kina ut av statistikken for utviklingsland, reduseres penetrasjonen til 14 prosent.

Tall for antall bredbåndsabonnementer viser et enormt gap mellom utviklede land og utviklingsland.

ITU skiller mellom mobilt bredbånd og fast bredbånd. De konstaterer at tallet på abonnementer på begge former har økt enormt det siste året, og at både økning og vekstrate er størst i den utviklede delen av verden. Mobilt bredbånd har slått godt an i den rike delen av verden, der det nå er flere abonnementer på mobilt bredbånd enn på fast bredbånd. I utviklingsland er det derimot 3,5 abonnementer på fast bredbånd per 100 innbyggere, mot 3,0 abonnementer på mobilt bredbånd.

I verden som helhet var det ved utgangen av 2009 640 millioner abonnementer på mobilt bredbånd, og 490 abonnementer på fast bredbånd. ITU advarer at tallet på abonnementer ikke gjenspeiler faktisk bruk, som er «fortsatt vanskelig å måle». Tallene har følgelig mer med et potensial å gjøre enn med reell bruk av tjenester.

Utviklingen de siste årene for henholdsvis fast og mobilt bredbånd, og for utviklede og utviklingsland, har denne grafiske framstillingen i ITU-rapporten:

Mens mobil teknologi har gjort telefoni til en tjeneste for flertallet av befolkningen i utviklingsland, har den ennå ikke fått tilsvarende følger for bredbåndstjenester.

Tallene viser at det er et større gap mellom fattig og rik innen fast bredbånd enn innen mobil. Regionen med størst penetrasjon av mobilt bredbånd er Europa, med 220 millioner abonnementer, over en tredel av tallet for verden som helhet.

ITU ser fram til kommende tildelinger av3G-lisenser i utviklingsland, og til at de vil kunne sette fart i bruken av mobilt bredbånd.

ITU-rapporten bruker et måltall kalt «ICT Development Index» (IDI, utviklingsindeks for IKT) for å gi et inntrykk av hvor langt et land er kommet innen tilgang til IKT, bruk av IKT og kompetanse.

De ti beste skårer mellom 7,07 (Storbritannia) og 7,85 (Sverige). Norge er på 9. plass med 7,11. De øvrige blant de topp ti er Luxemburg, Sør-Korea, Danmark, Nederland, Island, Sveits og Japan. USA er på 19. plass med 6,52.

Vekstlandene Brasil, Russland, India og Kina – Bric-landene – har disse plasseringene:

  • Russland: 48. plass, IDI-mål 4,54
  • Brasil: 60. plass med et IDI-mål på 3,81
  • Kina: 79. plass, IDI-mål 3,23
  • India: 117. plass, IDI-mål 1,75

Listen omfatter 159 land. Nederst er Tsjad, med IDI-mål 0,79. EU-landet Polen er på 40. plass, med IDI-mål 5,29. Malaysia, som før den asiatiske finanskrisen på slutten av 1990-tallet fikk enorm oppmerksomhet internasjonalt for sin IT-satsing, er på 56. plass med IDI-mål 3.96.

Ifølge ITU kan IDI brukes til å måle utviklingen av det såkalte «digitale skillet» over tid.

Selv om bredbånd utvikles raskere i den rike delen av verden enn i den fattige, mener ITU at det digitale skillet er blitt mindre de siste årene. Av de tre kategoriene som inngår i IDI-målet – tilgang, bruk og kompetanse – er det innen bruk at fattige land henger avgjort mest etter.

En trøst med teknologi er at fattige land kan ta igjen de rike langt raskere enn innen andre mål på utvikling og livskvalitet.

Det er mindre enn ti år siden IDI-leder Sverige hadde samme penetrasjon av mobiltelefoni og fast bredbånd som gjennomsnittet av utviklingsland i dag. Internett-penetrasjonen i utviklingsland tilsvarer nivået i Sverige for elleve år siden. På den andre siden ligger utviklingsland 66 år etter Sverige innen forventet levetid, og 72 år innen spedbarnsdødelighet.

    Les også:

Til toppen