"
Dagens Næringslivs artikkel (torsdag 2. april, red. anm.) er for å si det mildt - tatt litt ut av sammenheng. Sitatene er fra en ca. 1 minutts kommentar på et todagers sikkerhetsseminar om samfunn, IT og sårbarhet. År 2000-problemene ble nevnt som en mulig "generalprøve" på en større IT-kollaps i samfunnet. digi.no var invitert til seminaret - men kom ikke. Synd. Dere kunne ha lært mye. Vi andre gjorde det.
Michel Kabay er direktør for undervisning i International Computer Security Association i Canada. I USA og Canada har man grunn til å bekymre seg: Erfaring viser at opptøyer kan bryte løs mindre enn to timer etter at strøm, telefoni eller nødtjenester (911) faller ut i et område.
Opptøyer kan føre til store tap, så store tap at banker går konkurs. Og amerikanske banker har ikke noe bankgarantifond à la Norge. Går banken konkurs, tapes pengene. Derfor vil en rekke amerikanere legge dem i madrassen.
Wall Street holdes oppe av høyteknologi. Forstyrrelser i børsens datasystemer, strømforsyning eller telefonforbindelser kan utløse panikk. Inntreffer panikk, så faller kursene. Mange amerikanere jobber derfor med å selge seg ut av aksjemarkedet - før panikken de frykter.
Her i Norge er vi ikke like avhengige av IT for å holde samfunnet operativt. Likevel er vi sårbare for år 2000 problematikken. Det finnes et utrolig antall chips som holder rede på datoen. Jeg satte nettopp klokken på videospilleren min fram til 31.12.1999 23:59 og ventet ett minutt (fjernkontrollen tillot meg ikke å legge inn senere datoer).
Maskinen døde. Fullstendig. Jeg måtte trekke ut strømledningen for å få startet den igjen. Og da var datoen tilbake til 00.00.0000 00:00. Men samfunnet forgår ikke av den grunn. Det er SUMMEN av systemer som går på trynet som skaper problemer. Men ikke i her i Norge, mener noen. Feil, mener jeg.
Når Wall Street nyser, får Oslo Børs lungebetennelse. Ramler New York børsen sammen, må vi med andre ord forvente betydelige kursfall i Norge. Tror jeg. Men for all del, er du uenig, så løp og kjøp aksjer og sitt på dem gjennom årtusenskiftet.
Dernest er det FORVENTNINGEN til en krise: Vi behøver ikke noe massivt datasammenbrudd 31.01.00 for å få en krise. Det er nok at folk FRYKTER et sammenbrudd. Med millioner av amerikanere som selger aksjer og kjøper gull, vil man få et betydelig kursfall på aksjer og en betydelig kursstigning på gull. Men for all del, vil du være filantrop, så kjøp aksjer og ta din finansielle andel av byrdene ved Y2K-problemet.
Kapitalmarkedene styres av to faktorer: GRÅDIGHET og FRYKT. Grådighet tilsier at man kjøper gull eller fast eiendom før prisene går i været. Frykten tilsier at man selger aksjer - før kursene faller. Vi får en Y2K-krise, enten vi håndterer dataene eller ikke.
Hva så med moral og etikk? Bør vi ikke la være å selge verdipapirer? Bør vi ikke la være å kjøpe hermetikk? Moral og etikk teller ikke i kapitalmarkedene, i det minste ikke blant de store aktørene. Frykt og grådighet vil være styrende. Slik bare er det.
"
- Stein A. J. Møllerhaug er sikkerhetsekspert og var konferanseleder under Oslo Computer Security Conference 98 i forrige uke.
- Peker til Jens Kandens kommentar "Digitale svovelpredikanter til skogs" finner du under relaterte artikler i margen til høyre på denne side.
