Datatilsynet er kritisk til et lovforslag som åpner for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kan lagre det nordmenn skriver på sosiale medier og i kommentarfelt i 15 år.
Forslaget, som er sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet, innebærer at PST kan lagre, systematisere og analysere store mengder åpent tilgjengelig informasjon til etterretningsformål.
Forslaget innebærer ifølge departementet å lovfeste og tydeliggjøre PSTs oppdrag som innenlands etterretningstjeneste.
Ifølge Datatilsynet betyr dette at PST går fra å være en politimyndighet som driver forebygging og etterforsking av konkret angitte straffbare handlinger til å bli en tjeneste som driver etterretning mot norske borgere.
– Dette er et prinsipielt skille som krever en bred offentlig debatt, spesielt sett i lys av omfanget av informasjonsinnhentingen, sier Datatilsynet,s direktør Bjørn Erik Thon i en nyhetsmelding.
Overvåking
Hele det åpne internett – med nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt, blogger og annet – vil kunne lagres og overvåkes med algoritmer og søkemotorer, skriver Datatilsynet.
Thon peker på at de fleste av oss lever en stor del av vårt liv på nettet, hvor vi også ytrer oss om forskjellige tema.
– Hvis man skulle overført den muligheten som PST får til å overvåke den enkelte til den virkelige verden, vil det være som om de fikk en oversikt over alle som deltok på politiske møter og hva de sa, alle som deltok i demonstrasjoner med hvilken plakat de holdt og alle som ytret seg blant venner og likesinnede, sier han.
I tillegg vil systemet kunne innhente opplysninger fra det såkalte «mørke nettet», hvor opplysninger til dels blir lagt ut ulovlig, påpeker tilsynet, som mener at forslagets manglende begrensninger umiddelbart åpner for negative konsekvenser knyttet til ytringsfrihet og personvern.
– Opplysningene vil kunne omfatte alle typer opplysninger om en person – som politisk oppfatning, medlemskap i grupper, seksuelle preferanser, helse, venner og annet nettverk, samt ytringer og meninger. Forslaget inneholder ingen begrensninger når det gjelder antall personer, nasjonalitet, kategorier data eller omfang. Det vil kunne omfatte bilder, videoer og tekst, skriver de.
– Forventer å kunne overvåke mer
I dag har ikke PST lov til å masselagre denne typen data.
– For 20-25 år siden kunne vi gå ut i gatene og finne ut hvem som var høyreekstreme, hvem som hadde de klart avvikende holdningene som eventuelt kunne generere terror. I dag er de ikke der, de er på internett. Så jeg tror det er viktig å være klar over at den informasjonen vi trenger for å kunne gjøre en god forebyggende jobb, den er på internett, og da må vi også være der, sa PST-sjef Hans Sverre Sjøvold til NRK onsdag kveld.
Tidligere denne uken uttrykte Johannes Brodwall, Tjerand Silde og Eivind Arvesen bekymring for forslaget til lovendringene i et debattinnlegg på Digi.no.
De mener forslaget i realiteten ikke kun er en forlengelse av tradisjonell analog etterretning og mener at lovforslaget ikke tar innover seg hvor kompleks problemstillingen egentlig er. Kronikkforfatterne påpeker blant annet at data endrer karakter når store datamengder samles inn om mange personer og når man foretar beslutninger basert på automatisk databehandling.
De skriver at de ser en tendens i saker som Smittestopp og den nye loven for etterretningstjenesten fra 2020: At myndighetene forventer å stadig kunne overvåke befolkningen mer. I tillegg til nedkjølingseffekten kan økt overvåking også ha en «normaliseringseffekt», der terskelen for enda mer overvåkning blir lavere og reaksjonene svakere, skriver de.
– Kan begrense den enkeltes ytringer
Forslaget inneholder ingen utredning av personvernkonsekvenser eller nedkjølingseffekten knyttet til ytringsfriheten, påpeker Datatilsynet.
– Et så stort inngrep i retten til privatliv og ytringsfriheten krever svært strenge kontrollmekanismer og en grundig vurdering av forholdsmessigheten, sier Thon.
Tilsynet skriver at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) nylig har vurdert saker om masseinnhenting av informasjon og praksis fra EU-domstolen.
– Det stilles krav til uavhengig ende-til-ende-kontroll av både innsamlingen og bruken av opplysningene i denne type systemer, noe forslaget ikke inneholder, sier Thon.
Ny teknologi som kunstig intelligens og stordatasøk innebærer at mulighetene for å analysere og sammenstille opplysninger har blitt enormt mye større de siste årene. Høringsnotatet gir liten veiledning i selv offentlig kjent teknologi, noe som innebærer at rekkevidden av forslaget er vanskelig å vurdere, skriver Datatilsynet og understreker at usikkerhet om myndighetsovervåking kan begrense den enkeltes ytringer på nett.
– Bør utredes på nytt
Datatilsynet, som har sendt sitt innspill til departementet, mener at lovforslaget bør utredes på nytt.
– Et så omfattende tiltak krever en grundig rettslig og faktisk utredning slik at det ikke medfører en begrensning av vår frihet og får negative konsekvenser for vårt demokratiske samfunn. Forslaget bør derfor utredes på nytt, sier Thon.
Frist for å sende inn høringssvar er fredag denne uken.
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) har også sendt inn et høringssvar der de problematiserer forslagets inngripen i personvern og privatliv. Utvalget savner også nærmere utredning av «utvisking av skillet mellom politi- og etteretningsvirksomhet for PST», lagringstiden og problemstillinger knyttet til bruk av automatiserte analyseverktøy.
