Ilustrasjonsfoto.
Ilustrasjonsfoto. (Bilde: Scanpix/Berit Roald)

– Fremtidsutdanning er fremtidens utdanning

Alle vil at skolen og utdanningsinstitusjonene skal digitaliseres. Men ingen vet helt hvordan. Likevel må omstillingen starte nå. Fleksibilitet for kontinuerlig endring er det eneste sikre.

  • Debatt
Nina Wilhelmsen, direktør i IBM Norge.
Nina Wilhelmsen, direktør i IBM Norge. Foto: IBM

I en kronikk om digitalisering av skolen i Aftenposten 1. august skriver statsminister Erna Solberg og utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen at dagens unge trenger digital kompetanse for å fungere godt i fremtidens samfunn. Bra! Like viktig er det dog å digitalisere utdanningen på en måte som gir lærere, elever og skoleledere de beste verktøyene for å sikre kvalitet i skolegang og utdanning.

Halvparten av dem som om få dager begynner på skolen vil etter endt utdanningsløp begynne i en jobb som ennå ikke finnes. Automatisering gjør arbeidsoppgaver overflødige, men nye behov og ny teknologi bidrar også til at nye arbeidsplasser skapes. Utdanningsløpet er livslangt. Det må ligge som en forutsetning også på teknologisiden i utdanningssektoren.

Utdanningssektorens viktigste oppgave blir dermed å lære mennesker å lære. Det handler om å forberede elevene til et yrkesliv vi ikke kjenner innholdet i. Vi har som land ikke råd til i detalj å utrede hvordan skoleinnholdet og utdanningsløpet skal være før vi setter fart i digitaliseringen av skole og utdanningssektoren. Det er nemlig et vell av lavthengende frukter som kan høstes gjennom digitalisering og bruk av ny teknologi.

Stort potensial

Som alle andre organisasjoner har også skole- og utdanningssektoren stort potensial for mer effektive administrasjonsprosesser og -systemer. På samme måte som man i helsesektoren leter etter prosesser som sikrer at legene bruker mest mulig av sin tid på pasientbehandling, må man innen utdanningssektoren sikre best mulig elev- og studentoppfølging.

Validerings- og kommunikasjonsprosesser kan digitaliseres slik Lånekassen har gjort det for søknad, innvilgelse og utbetaling av stipend og studielån. Store ressurser er spart. Og kvaliteten i tjenestene har økt. Det kommer brukerne til gode. Erfaringene derfra bør være god motivasjon til å effektivisere administrasjonen og frigjøre mer av lærernes tid til faglig oppdatering, undervisning og tettere oppfølging av elevene.

Persontilpasset læring er et mål både i skolen og høyere utdanning. Potensialet i forbedret motivasjon og læring er enormt. Gjennom stordataanalyse og bruk av intelligente kognitive datasystemer kan individuelle læringsplattformer tilbys elevene. Basert på interesser, læringspreferanser, resultater og motivasjon kan ny teknologi idag bidra til helt unike læringsopplevelser. Digitale læringsverktøy gir helt nye muligheter for å sikre optimal progresjon hos både enkeltpersoner og grupper.

Mobiltelefonen er blant barn, ungdom og voksnes viktigste verktøy for informasjon og underholdning. Potensialet for økt engasjement, oversikt og informasjonstilgang også til skole- og utdanningsrelevant informasjon er enormt gjennom smarttelefoner og andre digitale enheter. Vi i IBM tror ikke at undervisning bare skal skje via telefonen, men at den som en av flere digitale verktøy vil brukes til å løse utdanningsrelaterte oppgaver. Med fremtidsrettede verktøy som alltid er tilgjengelige vil brukerne få en bedre brukeropplevelse. Det kan bety mye for studenters trivsel, læringsprogresjon og dermed for studiesteders attraktivitet.

Tett samspill mellom aktørene blir viktigere

Digitalisering av utdanningssektoren vil spille en avgjørende rolle for å skape økt samhandling mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv.

Digitalisering av utdannings­sektoren vil spille en avgjørende rolle for å skape økt samhandling mellom utdannings­institusjoner, forsknings­miljøer og næringsliv

For å utruste morgendagens arbeidstakere med nødvendig kompetanse vil det bli enda viktigere med et tett samspill mellom aktørene. Med åpne innovasjonsplattformer på IT-siden i utdanningssektoren, får samspillet mellom bedrifter, studenter og utdanningsinstitusjoner nye og langt bedre kår. Også mulighetene for studentene til å kombinere moduler fra ulike utdanningsinstitusjoner vil bli større. Det samme gjelder mulighetene for praksisplasser i yrkeslivet – som sikrer god kompetanseoverføring mellom bedrifter og utdanningsinstitusjoner. Dette er tvingende nødvendig i et globalt utdanningsmarked. Tiden der studentene møter arbeidslivet først etter å ha tatt sin grad må være forbi. Samspill underveis er nødvendig i et samfunn der endringstakten er sterkt økende.

Når innovasjon og utvikling skjer raskere, trengs også hurtig omstilling i utdanningssektoren. Digitale løsninger vil gjøre samarbeidet enklere og utdanningsinstitusjonene mer attraktive i den internasjonale konkurransen. Løsningene vil dessuten gi næringslivet raskere tilgang til kompetanse, informasjon og anvendt forskning som igjen gir bedre grunnlag for videre satsing. En slik utvikling bidrar til produktivitetsveksten vi så sårt trenger i Norge.

I tillegg til alt dette kommer selvsagt den digitale kompetansen – om bruk og utvikling av teknologi slik Solberg og Røe Isaksen er opptatt av. Det er vi i IBM også, men vi mener at like viktig som teknologiforståelse og digital kompetanse er det å ta i bruk ny teknologi for å få mer ut av ressursene innen utdanningssektoren. Økt verdiskaping i samfunnet er avhengig av at vi gir både elever, lærere og skoleledere de digitale verktøyene de fortjener. Vi har ingen tid å miste. Fordi alt starter i skolen.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)
Til toppen