IKT-utviklingen i det offentlige er på feil spor

Mange kommuner har i dag store IT-avdelinger som fungerer som tjenesteleverandører internt i kommunen, mens en ny rapport viser at økt bruk av skytjenester og eksterne IT-leverandører kan oppnå både kostnadsbesparelser og bedre kvalitet på tjenestene. Kommunene har bygd opp store IT-avdelinger.

Alisdair Munro, direktør for kunnskap og teknologi i Virke.
Alisdair Munro, direktør for kunnskap og teknologi i Virke. Bilde: Virke

Det er mange interne årsverk i kommunene som arbeider med IKT. Rapporten har kartlagt omfanget på IT-avdelingene i de største kommunene og flere byer har relativt store IT-avdelinger som leverer IT-driftstjenester til de ulike kommunale virksomhetene. I Bergen har enhet for digitale driftstjenester 73 årsverk, mens IT-tjenesten i Trondheim har rundt 50 ansatte. Tromsø og Stavanger har rundt 40 ansatte i IT-tjenesten. Det er omtrent det samme som Oslo har i etaten og ny digitaliseringsseksjon. Oslo har tidligere satt ut IKT- driften. Det er viktig at kommunene har god IKT-kompetanse for å gjøre gode innkjøp og oppnå ønskede gevinster fra samarbeid med private, men jeg vil advare mot en utvikling der det offentlige utfører oppgaver private kan løse bedre.

Mange gevinster ved bruk av skytjenester og eksterne IT-leverandører

I følge en ny rapport fra Oslo Economics, utarbeidet for Virke, vil man ved mer bruk av skytjenester og eksterne IT-leverandører potensielt oppnå både kostnadsbesparelser og bedre kvalitet på tjenestene. Private aktører kan redusere sårbarheten knyttet til kritiske driftstjenester og bidra til mer spisset fagkompetanse. Ved å overlate IKT-utviklingen i større grad til det private marked, vil IKT-løsningene som utvikles kunne spres til andre sektorer og således tjene samfunnet som helhet. Når det er stor sannsynlighet for at løsningene har nytteverdi i andre sektorer, er dette et selvstendig argument for at løsningene bør settes ut i det private markedet. En undersøkelse blant statlige virksomheter viser at 66 % opplever økt kvalitet på virksomhetens tjenester, 53 % rapporterer omlegginger og forenklinger av arbeidsrutiner og etablering av nye tjenester. Nesten halvparten opplever raskere saksgang, kortere svartid og bedre samhandling med andre virksomheter.

Motkrefter innad i det offentlige

At manglende bestillerkompetanse er en utfordring, er velkjent. Dette var et av hovedfunnene i Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering av kommunale tjenester. Dette gjelder både kompetanse om hvordan IKT kan brukes strategisk til bedre tjenesteproduksjon og teknisk ikt-kompetanse. Samtidig er det grunn til å ta på alvor at flere undersøkelser viser at det er stort sprik mellom forventede og realiserte gevinster av IKT-prosjekter. Bransjen bekrefter også at de opplever veldig mangelfull måling av gevinster av IKT-prosjekter. Gevinstene ved IKT-prosjekter er gjerne at man skal gjøre mer for det samme eller oppnå økt kvalitet på tjenestene. Bemanningskutt er sjelden nevnt. Dermed bidrar ikke IKT-prosjektene til å skape rom i offentlige budsjetter til ytterligere digitalisering eller IKT-prosjekter.

Jeg vil fremheve at det, ifølge bransjen i liten grad foregår benchmarking av interne IKT-kostnader opp mot kostnadsnivået i markedet. At det ikke finnes offentlig tilgjengelige datakilder som kartlegger interne årsverk knyttet til IKT er et eksempel på at det er lite fokus på å måle intern ressursbruk i offentlig sektor knyttet til IKT. Det er behov for bedre innsikt i interne kostnader for å kunne bidra til at effektiviseringspotensialet ved å ta i bruk private leverandører synliggjøres.

Kommentarer (11)

Kommentarer (11)
Til toppen