For å lese artikler må du være abonnent

50 kr for 5 uker

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev

Deretter 299 kr/mnd. Fornyes automatisk, avslutt når du vil.

PRØV OSS I 5 UKER

2990 kr / år

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev
  • Spar 598 kr

Fornyes automatisk til ordinær pris, avslutt når du vill.

BESTILL NÅ

Bedrift eller student?

  • Sjekk om du har tilgang via arbeidsgiver
  • Pristilbud til din bedrift
  • Innløs din gratis studenttilgang

Tilgang avhenger av avtalen med din arbeidsgiver eller ditt studiested.

LES MER HER

sikkerhet

Kryptert DNS-støtte i nettleserne kan gi bedre personvern, men møter kraftig motstand

DNS over HTTPS skal bidra til at mye DNS-trafikk som i dag sendes ukryptert over internett, i stedet sendes kryptert. Det er en rekke motforestillinger mot en slik teknologi.
DNS over HTTPS skal bidra til at mye DNS-trafikk som i dag sendes ukryptert over internett, i stedet sendes kryptert. Det er en rekke motforestillinger mot en slik teknologi.

Stadig mer av det vi laster opp og ned av data når vi bruker nettlesere, sendes kryptert mellom nettleseren og webserveren. Så lenge nettstedet følger anbefalingene om krypteringsteknologier, skal det svært mye til for at uvedkommende får innsyn i denne trafikken.

Samtidig er det et betydelig hull i denne sikkerheten. Før nettleseren kan kontakte et nettsted, må den – via det underliggende operativsystemet – finne ut IP-adressen til webserveren som nettstedet leveres fra. Dette gjøres ved å sende en forespørsel oppover i navnetjenerhierarkiet DNS (Domain Name System) inntil forespørselen når en DNS-server som kan konvertere det aktuelle domenenavnet til en IP-adresse, i ytterste fall en autorativ DNS-server. Denne adressen sendes deretter tilbake gjennom hierarkiet inntil den når brukeres nettleser.

Kan avlyttes

Powered by Labrador CMS